Utenfor eller innenfor?
Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo!

Hallo! Det er Ingrid.

Snufsing

Sorry hvis jeg vekket deg.

Snufsing

Neida, jeg sitter og spiser. Hva er det som har skjedd?

Mer snufsing

Du må komme og hente meg! Jeg takler ikke dette!

Det er så jævla urettferdig, og nå har jeg kanskje ødelagt alt sammen for typen min også.

Pliiis, kan du komme og hente meg så snart som mulig!

Klart det, jenta mi! Bare si hvor du er, du.

I Bergen Fengsel.

Vet du hvor det ligger?

Eeeh . . . Det er jo ikke sikkert at jeg får lov å hente deg i et fengsel . .  .

Jo, de sier at jeg må få noen til å hente meg.

Rareste jeg har hørt! Hvorfor ble du fengslet da?

Jeg har ikke vært fengslet! Ikke denne gangen.

Jeg snek meg inn til Petter, typen min, fordi jeg savnet ham sånn.

Jeg har bodd hos ham i en uke, men jeg måtte gjemme meg i et klesskap hver gang vakten kom, og i dag ble jeg oppdaget.

Og så hiver de meg bare rett ut, enda han kun har noen få dager igjen å sone!

Snufsing

Er det noen der som jeg kan snakke med på tlf?

Ja, en vakt som står her og passer på at jeg ikke går inn igjen til min kjære.

Kan du snakke med hun Mor i Parken?

Hallo?

Hei! Mor i Parken her. Stemmer det at jeg kan komme ut til dere og hente Ingrid?

Ja, det stemmer!  Når kan du være her?

Om en halvtime

Da snakkes vi!

Foto: Anbjørg Eilertsen.

Hallo? Mor i Parken.

Hallo! Det er meg, Martha, som hilste på deg utenfor "Fotballen" i går kveld. Jeg har en veldig viktig melding som du må formidle. 

Oki?

Ja, du skjønner, det skjedde noe skrekkelig her etter at jeg kom hjem, og det kunne ha endt med døden! derfor vil jeg at du skal advare andre.

Hva skjedde?

Datteren min skulle på by'n sammen med noen andre studenter, og de møttes hos oss for å ta noen cider før de skulle ta bybanen til sentrum. Greie ungdommer som jeg har møtt tidligere, og som alltid har oppført seg fint når de har vært innom. Så da jeg kom hjem, etter å ha snakket med deg, hilste jeg på dem og hentet hunden for å la ham få en liten tur før vi skulle ta kveld. Som jeg sa til deg, hadde jeg tenkt å legge meg tidlig. 

Jeg var sikkert ikke ute mer enn 15 min med Max, men da jeg kom gående mot huset, stoppet en politibil utenfor, og så en ambulanse. Jeg ble helt vettskremt og løp det siste stykket, men politiet var alt inne da jeg kom. De hadde brutt opp døren til badet, og drev hjerte/lungeredning på en jente som lå på gulvet der. Datteren min var helt i oppløsning, og hun sa at Stine hadde fått en oppringing fra typen sin, så hun tok med seg mobilen inn på badet. Hun ble der lenge, men ingen tenkte at noe var galt, helt til en av de andre skulle på badet, og hun ikke kom ut eller svarte. Da begynte de å banke på døren og tenkte at noe hadde skjedd sien hun ikke svarte. Heldigvis ringte de 113 da de ikke klarte  åpne døren. 

Ambulansefolkene tok henne med seg, men den ene politimannen ville snakke med meg. Han spurte meg hvilke tabletter som var i medisinskapet vårt. Som om jeg klarte å huske det i farten! Han sa at døren til medisinskapet var åpen, og at Stine hadde piller i den ene hånden og det lå piller på gulvet. Han hadde gjenkjent Tramadol, og jeg sa at jeg hadde brukt det etter en operasjon, og så hadde resten bare blitt liggende i medisinskapet. Der var også beroligende tabletter og Paralgin Forte, men skapet er jo alltid låst, og nøkkelen ligger på en hylle på kjøkkenet . . .

Politimannen sa at vi burde enten oppbevare slike medisiner et annet sted, eller flytte medisinskapet til kjøkkenet. 

"Husk at badet er eneste sted hvor ingen følger med på hva andre gjør. Dessuten er det jo ofte på kjøkkenet man er når man trenger plaster," sa han.

Jeg har aldri tenkt på det før, men det er jo egentlig helt ulogisk å ha medisinene på badet, så vi har alllerede flyttet skapet til kjøkkenet. Dessuten ligger alt av piller på soverommet vårt nå.

Jeg ville bare si fra slik at du kan advare andre om å ikke oppbevare farlige medisiner på badet. 

Hjertelig takk for tipset! Hvordan går det med Stine? 

Hun er på PAM nå, og moren hennes ønsker at hun skal bli der til de finner ut hva som fikk henne til å først drikke mer enn de andre og så å ta masse piller. Det kunne endt med døden.

Heroin egg.
Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo! Snakker jeg med Anbjørg, "Mor i Parken"?

Hvem er det som spør? Det er jo du som har ringt meg, og da kan du godt presentere deg!

Æ . . . ja, det er Kari her, og jeg ringer fra PAM 2 på Sandviken. Vi har en pasient her, som ønsker å snakke med "Mor i Parken".

Ja, det er greit.

Vent litt, så skal jeg gå inn til henne med telefonen. Vi har en slik bærbar her . . .

Er du der?

Ja.

Da får du henne. Værsågod! Nå har du Mor i Parken på telefonen.

Hallo!

Stillhet . . .

Hallo? Er du der?

Hallo

Hei, Eva!

Du må få meg ut hefra! Kan du det?

Nei, det klarer jeg sikkert ikke, men jeg kan komme på besøk, hvis du vil.

Å ja! kan du det? Kan du komme med én gang? Og så kan du si til dem at de ikke får lov til å holde meg her!

Jeg kommer om en time, hvis PAM gir meg lov. Kan du gi dem tlf, så jeg kan spørre dem?

Er det noe jeg skal kjøpe med til deg? Cola og røyk?

Ja, takk! Du skal få igjen penger så fort jeg kommer meg ut herfra.

Hallo, Mor! Nå gir jeg telefonen til en av de ansatte, så kan du spørre om å få besøke meg.

Ok. Ha det så lenge! Glad i deg!

Glad i deg også!

Hallo?

Hallo! Hvem snakker jeg med nå?

Hmmm . . . (hvisking i bakgrunnen) . . .Det trenger du jo ikke å vite . . . men du kan komme på besøk, altså. Jeg får besøk når jeg er opplagt til det . . .

Kan du gi telefonen til en ansatt?

Forbindelsen brytes . . .

Mor slår nr til PAM 2, og Kari svarer.

Hei igjen! Eva har lyst på besøk, men jeg kan ikke rekke dit før om en time. Er det ok at jeg stikker innom henne da, med en cola og en sigarettpakke?

Ja, bare kom du!

En time senere:

Pam 2. Du snakker med Kari.

Mor i Parken her. Jeg står utenfor. Kan du slippe meg inn?

Ja, vent et par min, så kommer en og henter deg.

De 2 minuttene blir til ca 10 . . .

Hei! Er det du som er Mor i Parken?

Ja, jeg skal besøke Eva.

Ja, bli med opp, så får vi snakket litt sammmen først . . .

En ekkel følelse brer seg i magen min . . .

Kan jeg få snakke med henne nå, så snakker jeg med dere etterpå?

Nei, du skjønner, du kan ikke besøke henne akkurat nå, for hun er ikke her . . .

Hvor er hun da?

Hun er innlagt på Haukeland, men du kan sikkert få besøke henne om et par dager.

Kan du fortelle hva som har skjedd? Jeg er jo oppført som pårørende!

Dessverre! Det må vi komme tilbake til, for nå skal vi ha rapport.

Jeg foreslår at du kontakter Haukeland i morgen, etter legevisitten . . .

Ok. Ha det bra!

På veien ut ringer jeg til Haukeland.

Akuttposten på Haukeland!

Hei. Det er Mor i Parken. Jeg hørte at Eva ble innlagt hos dere nettopp. Kan jeg komme oppp og hilse på henne? Bare noen minutter . . .

Selvfølgelig! Bare kom, du. Det kan hende du må vente litt, for de holder på med henne nå, men du henvender deg bare i luken når du kommer.

Hei. Jeg skulle innom og hilse på Eva.

Ja, hun spurte etter deg. Hun ligger her.

Hei, Eva. Hva skjedde?

Nei, de ville ikke slippe meg ut, og så kuttet jeg meg så de ble nødt til å overføre meg hit . . .

Har du kuttet deg i halsen?

Ja, men det ser verre ut enn det er, men det gjorde j . . .lig vondt!

Du har jo bandasje på armen også! Har du kuttet deg flere plasser?

Nei, det på armen var et uhell, da de forsøkte å ta fra meg barberbladet, falt jeg og skar meg i hånden og armen . . .

Gjør det veldig vondt?

Nei, de bedøvde da de skulle sy, og rett før du kom inn, fikk jeg noe å sove på, så jeg kubber vel snart.

Hvor hadde du gjemt barberbladet da du ble innlagt på Pam?

Det vil ikke du vite!

Jeg kan være her til du sovner, men lov meg at du ikke stikker herfra før de skriver deg ut.

Nei, det kan jeg ikke love, for da blir jeg sikkert overført til Sandviken igjen . . . og det skal jeg i hvertfall ikke!

Lover du at du ringer hvis du finner på noe? Jeg er redd for deg!

Ja, jeg kan ringe deg når jeg våkner. Takk for at du gidder å komme! Jeg føler meg ganske dum . . .

Du er ikke dum, men du har dårlig kontroll akkurat nå . . .

God natt, og sov godt!

Klokken 04:03. 

Sms: Er du ute og går?

Ja, utenfor Straxen. Får du ikke sove?

Telefonen ringer. Det er Eva.

Kan du vente på meg der?

Hvor er du nå?

I en taxi. Jeg er der om noen få minutter. Lover du å vente, og ikke ringe noen steder?

Ok. Jeg ringer ingen steder før vi har møtt hverandre og snakket sammen, men hvis jeg blir redd for livet ditt, ringer jeg. Det vet du.

Hva er planen din?

Har ingen plan ennå. Måtte bare vekk!

Hei! Ikke kom ani den armen min!

Sorry! Jeg visste ikke at du hadde kuttet deg i den også.

Nei, det kjennes ut som en abcess. Jeg skjøt en bom der for en uke siden, og nå i natt har den blitt mye verre.

Får jeg lov til å se på den?

Det er ingen ting å se på. Kommer du med i taxien, så kjører vi hjem?

Jeg vil at vi tar en tur på Legevakten først! Så kan de ta en CRP i det minste . . .

Glem det! Jeg drar hjem nå, med eller uten deg!

Ok, jeg blir med.

Senere, på kjøkkenet:

Hvor mange piller har du tatt?

Litt usikker. 10 -12 kloniser, to stolper, og så et par Lyrica.

Jeg skal bare ta en smell med dop så det ikke verker sånn i armen, så skal jeg legge meg.

Er du gal! Du kommer til å gå i overdose!

Overdose? Denne dopen er svakere enn den jeg fikk fatt i sist, så jeg må sikkert ha dobbelt så mye. . . .

Dette er galskp!

Du vet at jeg ikke står uvirksom og ser på at du dreper deg!

Ikke ring noen steder, for da kommer det snut, og putselig roter de til alt som jeg nettopp er ferdig med å rydde.

Så la være den dopen da!

Nei, jeg er nødt til å ta den. Du kjenner ikke hvordan denne armen verker, du!

Medisinsk nødtelefon!

Hallo! Mor i Parken her. Jeg er i nærheten av Melkeplassen, adresse:  . . . hos Eva . . . , og hun er i en påtroppende blandingsoverdose.

Hva har hun tatt?

Klonazepam, Xanor og Lyrica, og så tar hun heroin nå.

Er det lenge siden hun tok tablettene?

Nei, kanskje 15 min siden. Jeg må legge på nå.

Vi sender en bil. Blir du sammen med henne til vi kommer?

Ja. Takk for at dere kommer med en gang!

Hei! Forsiktig! Du kan falle!

Kan du ikke sette deg ned?

Jeg må ha meg litt mat.

Plask! Der landet en halvliter med yoghurt på gulvet og åpnet seg.

Eva setter seg på stolen igjen.

Kan du ta ut en annen yoghurt til meg?

Ja, men jeg blåser ut de telysene . . .

Det er jo koselig med lys . . .

Ikke hvis du sovner oppi dem . . .

Hei! Opp med hodet! Du kan ikke sove og spise samtidig!

Jeg sover ikke! Jeg bare hviler meg litt.

Det banker på døren, og jeg går for å slippe inn ambulansefolkene.

Hvorfor har dere politi med dere?

Hun er flagget med kniv, så politiet skal bare sjekke at hun ikke har noe farlig på seg.

Trenger dere å være tre mann for å gjøre det?

De svarer ikke, bare undersøker om Eva "har noe farlig på seg". Så overtar ambulansefolkene, og de tre politimennene går inn i stuen, sammen med tre til . . .

Jeg er låseansvarlig og blir her til dere drar.

Vi skal bare se litt. . .

Kan du vente utenfor døren? Det tar bare noen minutter.

Minuttene blir til en halvtime, og den iskalde vinden får meg til å mase meg inn igjen.

Eva er sannspådd, for i løpet av meget kort tid, er det like rotete som etter forrige razzia.

Samtidig vokser haugen med "funn" på spisebordet i stuen.

Så drar de, og jeg låser og ringer Rusakutten.

Eva ligger og sover, men vi skal si at du har ringt, så snart hun er våken.

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo!

Hvem er det?

Mor i Parken. Er det ikke meg du vil snakke med?

Jo, er du i byn?

Nei i Sandviken, for å stikke innom noen. Vent 2 sek mens jeg går av bussen. Sånn! Nå kan vi snakke. Jeg kommer tilbake til byn om en times tid. Hvor er du?

Ute, i byn. Jeg har ruset meg.

På hva?

Vetsje, alt mulig, unntatt heroin. Jeg sovnet, og når jeg våknet, var det mørkt, og jeg fryser noe så jævlig

Hvor er du akkurat nå?

Ikke så langt fra Akvariet. I en krok inntil en husvegg, for det blåser sånn. Jeg begynte å gå hjemover, men jeg klarer det ikke.

Hva har du tatt etter at du våknet?

Jeg ble vekket av en fyr som hadde vodka. Han gav meg et par slurker til å varme meg på, men da holdt jeg på å kaste opp. Men jeg ble litt varmere. Han sa at han ville følge meg inn til sentrum, men han ville at jeg skulle komme inn til ham og varme meg først. Jeg våget ikke det, på grunn av det som jeg fortalte sist vi traff hverandre. Da ble han sur og gikk sin vei.

Bra! Har du tatt noe annet etterpå? 

Bare piller. Stolper og rivo, for jeg har ikke noe annet. Jeg er bare glad for at den fyren ikke tok tingene mine!

Hvor mange piller har du tatt?

Vetsje, jeg bare hev innpå da fyren gikk sin vei, og så noen til rett før jeg ringte deg. Nå holder jeg på å duppe. Men jeg vil ikke dø i dag.

Si nøyaktig adresse, for jeg vil ringe en sykebil.

De bryr seg ikke, uansett!

Joda, ambulansefolk bryr seg. Hva er husnummeret?

** , og gaten heter ***.

Da må du ikke gå derfra og ikke legge på før jeg har snakket med dem.

Neida, jeg klarer ikke å gå noen steder, men jeg har veldig lite strøm.

Hold linjen, du, så ringer jeg med den andre mobilen.

Medisinsk nødtelefon!

Forfrossen, ruset 17-åring med mulig påtroppende overdose på alkohol og piller. Hun sitter og dupper på ****

Når tok hun tablettene?

De siste tok hun for ca 10 min siden. Fryser så hun ikke klarer å gå, sier hun.

Er du sammen med henne?

Nei, hun ringte meg. Jeg har henne på den andre telefonen.

Be henne legge på, så vi kan ringe henne.

Oki, nr er -----, men dere må love å se til henne!

Ja, det er en bil på vei.

Tusen takk! Ha det bra!

Hallo, Solveig! De vil ringe deg, så vi må legge på. Kan du ringe meg etterpå?

Hallo!

Solveig! Jeg legger på nå.

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo? Er det du, Mor?

Ja,  men jeg hører ikke hvem du er.

Det er meg, René. Hvor er du?

På Sletten. Hvor er du?

Inne hos noen. Jeg er nødt til å komme meg bort herfra. Kan dere hente meg?

Ja, men jeg må jo vite hvor du er.

Sikkert at du ikke ringer politi?

Jeg ringer politiet hvis jeg tror det er nødvendig, for eksempel at du kan dø . . .

Jeg er i fare, men det blir enda farligere hvis det kommer snut på døren . . .

Jeg skal si fra på forhånd hvis jeg har tenkt å ringe dem. Ok? Hvor er du?

I Håkonsgaten nr . . . Bare stopp bilen litt før dere kommer dit, og send en melding, så kommer jeg ut, og dere plukker meg opp, fort som f . . . Nå kan de høre meg, så jeg må legge på . . .

Vi kjører til Håkonsgt og sender en sms: Står 20 meter fra døren. Kan du komme ut nå?

Intet svar, og ingen ting skjer . . . Jeg begynner å taste en ny sms.

Plutselig går døren opp, og en mann, som kanskje kan være René, ser seg rundt, før han kommer helt ut, og smetter raskt inn i bilen.

Kjør! Vi må vekk herfra!

Hva har skjedd? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt?

Det er ikke noe å snakke om . . .

Du blør fra et øre! Vi tar deg med til Legevakten.

Nei! Dere kjører dit jeg bestemmer! Ikke prøv å sjefe med meg akkurat nå, for du aner ikke hva som har skjedd!

Kjør ned til høyre og stopp bilen. Vi to skal ut og ha oss en prat.

Kjør til Statoil Viken og ring meg derfra. Hvis jeg ikke svarer, ringer du 112 og sier hvor jeg er.

Hei! Kjører han?! Hva faen har du gjort nå?!

Jeg har vært gift med den fyren i nesten 30 år, og INGEN får opptre truende overfor ham . . .

Jeg truet ikke noen! Jeg bare ble stresset fordi du begynte å spørre med en gang du så meg. Du pleier ikke være sånn . . .

Sorry for at jeg stresset deg. Du vet at det ikke var meningen min. Jeg ble så bekymret da jeg så at du blødde fra øret . . .

Du kjenner meg så godt at du vet at jeg aldri godtar "bind for øynene" når jeg hjelper noen. Kan du fortelle meg hva som skjedde før du ringte meg?

Tlf ringer.

Er du i fare?

Neida. Vi bare prater litt sammen. Jeg ringer deg om en liten stund.

Hva skulle du der du ringte fra?

Nei, skulle? Jo, du skjønner. Det var en som mistet nøklene sine da han var innom i Møllendalsveien. Jeg tok dem med meg, for å gi dem til ham, men han svarte ikke da jeg ringte på, så jeg låste meg inn ytterdøren og gikk opp til leiligheten og ringte på der. Ingen åpnet, og så falt jeg for fristelsen og låste meg inn . . .

Du har altså vært hos ham før? 

Nei, bare i gangen utenfor leiligheten hans. Han pleier ikke å slippe noen inn.

Jeg fikk sjokk! Der var masse heroin på kjøkkenbenken hans, og et kjevle for å knuse klumpene til pulver. Jeg kunne sikkert tatt med meg et HG uten at han hadde merket det.

Mens jeg sto og lurte på om jeg skulle ta noe, ringte mobilen min. Det var han! Han fortalte at han hadde fått nr mitt hos ham vi møttes hos i Møllendalsveien. Jeg sa at jeg var på vei til ham for å gi ham nøklene og spurte hvor han var.

Jeg står rett utenfor inngangsdøren, svarte han.

Da fikk jeg totalt panikk og løp ut og tok heisen helt til toppen og ringte deg.

Låste du?

Det er jeg ikke sikker på.

Tok du noe?

Nei, det rakk jeg ikke.

Hva heter fyren?

Han kaller seg Nicky, men det er sikkert ikke det rkitige navnet hans, for jeg tror han er nordafrikaner.

Jeg kjenner ham! Har du nøklene ennå?

Ja. Og han vet jo at jeg har dem. Han kommer til å drepe meg!

Ikke hvis du holder godt kjeft om hva du så der inne.

Og så kan du be til Gud om at han ikke får razzia i nær fremtid!

Kom! Best å ordne opp i dette før han får for seg at du har tatt noe.

Nei! Du skjønner, jeg tok ikke noe dop, men jeg tok denne kniven da jeg løp ut, for å beskytte meg.

Da leverer du den tilbake. Inrøm alt, og si det samme til ham som du har sagt til meg. Jeg skal snakke med ham . . .

Jeg ringer Nicky.

Hei! Er du hjemme?

Ja. Har du sett René i dag? Jeg MÅ ha fatt i ham.

Han går ved siden av meg. Vi er utenfor om 1 minutt.

Selvfølgelig er Nicky sint, men han aksepterer forklaringen til Tommy, og de tar hverandre i hånden når vi går.

Utenfor får jeg en klem.

Nå skal vi på Legevakten! Du skylder meg det!

Det var bare en tjuvsmell som jeg fikk fra en som jeg skylder penger. Det er jo mange timers ventetid der!

Kom! Jeg ringer, så Odd kan kjøre oss dit.

Ja, du har jo egentlig reddet livet mitt nettopp, så jeg skal bli med hvis du venter sammen med meg.

"Innlagt til observasjon", forhåpentligvis ute igjen i morgen. Tusen takk for hjelpen, Mor!

Hallo!
Jeg heter Marianne, og jeg leste noe i bloggen din og så tenkte jeg at du sikkert vet hvem mamma er.

Hun heter Kari, og er 32 år.

Ja, jeg vet hvem hun er.

Har du sett henne i det siste?

Ja, jeg traff henne for et par dager siden.

Hvor gammel er du, Marianne?

Jeg er 15, eller jeg blir 15 i mai.

Hvordan var mamma da du traff henne? Var hun veldig ruset?

Nei, men hvis hun hadde vært det, hadde jeg jo ikke kunnet si det til deg. Det håper jeg at du forstår.

Ja, jeg vet, men jeg er så forferdelig redd for henne!

Hun har tatt mange overdoser, og så har hun vært innlagt på Sandviken, så jeg tenkte at hun kanskje er fortvilet for at vi ikke kan ha samvær.

I så fall er det jo min skyld hvis hun dør!

Det er aldri barnas skyld hvis foreldrene tar livet sitt eller dør av overdose!

Hvorfor tenker du at det er din skyld?

Fordi jeg har sagt til barnevernet at jeg ikke vil ha samvær med henne på en stund.

Da har du sikkert en veldig god grunn for å mene det, for jeg er helt sikker på at dere er veldig glade i hverandre . . .

Ja, men hun har glemt så mange avtaler, og så har hun kommet etter at samværstiden var over, og så har hun sittet og holdt på å sovne mens de andre snakket. Jeg måtte liksom tvinge meg til å være glad mens hun var der.

Det verste var da jeg traff mamma mens jeg var med to av venninnene mine i by'n for å kjøpe julegaver. Fosterforeldrene mine var på Galleriet, og på vei bort dit hørte jeg plutselig at mamma ropte på meg.

Venninnene mine fikk sjokk da hun sa at hun er moren min, for hun var skitten og fæl, og så gikk hun med en fyr som så ut som om han holdt på å sovne mens han sto der. Hun klemte meg og hvisket i øret mitt om jeg kunne låne henne 300 kroner, så skulle jeg få det igjen når hun kom på samvær. Jeg sa at da måtte jeg veksle, for jeg hadde bare en 500-lapp. Da tok han fyren opp en bunke med sedler og fisket ut to hundrelapper til meg. Det var veldig flaut, og venninnene mine sa nesten ingen ting til meg etterpå.

Mamma glemte tidspunktet for samvær, og gangen etterpå var hun på Rusakutten.

Venninnene som jeg var så mye sammen med før det skjedde, har liksom ikke tid til å være med meg lenger, så hun har ødelagt mye for meg.

Jeg sa til barnevernet at jeg ønsket en pause fra kontakten med henne. Så ringte hun for å ønske meg god jul, men når jeg tok tlf, begynte hun å kjefte og sa at jeg spredte løgner om henne. Hun kalte meg en liten psykopat, og jeg la på, for jeg klarte ikke mer.

Den kvelden kuttet jeg armene mine med et glasskår.

Foto: Anbjørg Eiletsen

Hallo Mor!

Hallo, Roger! Det er lenge siden!

Ja, sorry for at jeg ringer så sent. Er du i sentrum?

Ja, hvor er du?

Hjemme i stuen. Kan du komme hit så fort du klarer? Det er noen folk utenfor . . .

Sikkert bare noen som går forbi . . .

Nei de bare går frem og tilbake utenfor her og venter på at jeg skal komme ut . . .

Er det noen inne hos deg?

Ja, Evy, men hun skal ut herfra nå, for hun har stjålet medisinene mine!

Har hun stjålet medisin som du får på resept?

Nei, fastlegen min får ikke skrive ut slik medisin lenger, så jeg er nok nødt til å kjøpe dem på gaten.

Har du langt igjen? Nå forsøker de å få opp døren.

Jeg går over Festplassen nå. Har du ringt 112?

Nei, det er ingen vits, for etter at jeg skallet ned han der sadisten som jeg endelig fikk en sjanse til å ta, er de bare ute etter å hevne seg.

Hvor lenge har du vært våken?

Nesten en uke, tror jeg . . .

Jeg kom over noe speed som ikke var sånn vanlig speed, for å si det sånn, og når jeg skullle legge meg, hadde Evy tatt alle Rivotrilene og Mogadonene mine, så nå går jeg på veggene her!

Er du helt sikker på at det virkelig er folk utenfor?

Ja! Tror du jeg har halliser eller?  . . . Det kan jo forresten godt hende . . .

Nå ser jeg døren din, og gaten er helt tom for folk!

Men jeg ser jo . . . Faen! . . . Har du tid til å komme innom, så kan jeg bli med deg når du går?

Klart det!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo "Mor"!

Nei, please, kom ned!

Hei, Siri! Er du med Tony siden du ringer fra hans mobil?

Ja, men han skal snart få den . . .

Jeg måtte bare snakke litt med deg først.

Siri, kom hit!

Hvor er du?

På en bro. . . .Jeg orker ikke mer . . .

"Mor" har en avtale med Siri at ved selvmordsfare er det ok å ringe Politi, så hun fisker frem reservemobilen og slår112 mens hun snakker med Siri.

Du er altfor ung til å dø!  Du har jo ikke kommet ordentlig i gang med å leve ennå!

Fortell hva som har skjedd. . .

Politiets nødtelefon!

"Mor" holder begge telefonene ved siden av hverandre.

Du vet at vi har en avtale om at jeg ringer politi når du vil ta livet ditt, Siri?

Ja, men det er for sent. Jeg vil ikke mer . . . men jeg var nødt til å si hade' til deg, "Mor".

Du er MIN jente, Siri, så du kan ikke bare takke for deg og stikke av. . .

Siri! Please!

Du kan i hvertfall si hvor du er!

Du rekker ikke hit uansett!

Jeg prøver i hvertfall, om jeg så må kapre en politibil . . .

Oppe med Nesttun, på en bro som går over bilveien . . .

Tenk om noen andre blir drept fordi de ikke vil kjøre på deg!

Driter jeg i!

Du aner ikke hva moren min sa til meg da jeg var oppe for å hente noen klær!

Hun hater meg! Hun sa at jeg så ut som en hore!

Jeg hopper, så kan hun få se hva hun har gjort!

Tony er livredd for at du skal dø!

Ja, han står der og griner!

Han er veldig glad i deg, og det vet du at vi er også . . .

For sent!

Hva har du lyst til å gjøre før du dør?

Velg én ting!

Hmmmm . . . vet ikke helt . . . jeg orker ikke å tenke mer . . .

Du er 20 år, jenta mi.  Gi meg ett døgn til å overbevise deg om at livet er verd å leve!

Nei, for det er ingen ting som nytter!

Helvete! Det kommer politi!

Faen!  Har du ringt purken?

Klart det! Det har vi jo avtale om, og du tror vel ikke at jeg har råd til å miste deg?!

Jeg HATER deg! . . .

Kan du være med meg i politibilen da? Unnskyld!

Klart det, jenta mi! Gi mobilen til politiet og si at jeg må si dem noe.

Hallo? Det er politiet.

Ja, hei, det er Mor i Parken her. Det var jeg som ringte. Kan jeg få være med i bilen hvis hun samarbeider?

Da må du møte oss på Legevakten, så får vi se. . .

Oki! Takk for at dere var så raske!

Takk for at du ringte!

Ha det!

Hallo!  Det er fra . . . på Haukeland. Det gjelder datteren din, Karen . . .

Hei. Hun er ikke datteren min, men jeg står oppført som hennes pårørende. Er hun innlagt?

Ja, det vil si nei. . .Hun er egentlig ikke det, for hun skulle skrives ut i formiddag, men så nektet hun å dra.

Du vet vel ikke hvor det kan tenkes at hun er?

Dere kjenner nok sykehuset mye bedre enn jeg, men jeg kan godt komme opp og hjelpe dere å lete . . .

Nei, du skjønner . . .Hun dro herfra for en knapp time siden, og vi vil svært gjerne at hun kommer opp igjen.

Hææææ?  Du sa jo nettopp at dere ville skrive henne ut, og at hun nektet . . . Hva er det jeg ikke har fått med meg nå?!

Jo . . . altså . . . hun var sint fordi vi ikke ville gi henne subutex i dag siden hun skulle skrives ut. Derfor nektet hun oss å fjerne sentralvenekateteret som hun går med, og det er jo meget uheldig.

Derfor tenkte vi at hvis du treffer på henne, kan du kanskje forsøke å få henne med deg opp igjen . . . så vi får ordnet det. Bare ring, så ordner vi med taxi eller ambulanse . . . for det er veldig viktig at hun ikke blir gående med det kateteret over helgen, for det kan være farlig for henne.

Oki. Jeg skal gjøre mitt beste. Hun kunne jo fått den sub'en, hvis det er det det dreier seg om for henne. Vi snakkes.

Hei, Gunnar!  Har du sett Karen i dag?

Ja, det var derfor jeg svingte over gaten for å snakke med deg. Hun sitter eller ligger borti trappene ved Realfagbygget, og hun er så ute at hun ikke kan være alene, men jeg er nødt til å ta bybanen nå, for å rekke legen min.

Tusen takk for at du sa fra!

Jeg går opp til henne med en gang. Vi snakkes!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo, hvem er det?

Det er meg, Turid . . .

Hvor er du?

Jeg har så vondt i brystet!

Er du hjemme?

Nei, hos en venn av meg, . . . men jeg gikk ut i gangen for å ringe . . .

Har du hatt problemer med hjertet ditt noen gang?

Nei, men dette har skjedd før, men da gikk det over veldig fort.

Tror du det er farlig?

Hva har du tatt?

Ganske mye kola (kokain)

Hvor lenge er det siden du sov?

Da jeg var hjemme . . . nei da fikk jeg ikke sove. . . et par-tre dager . . .er ikke sikker . . .

Hva har du spist i dag?

Jeg forsøkte å spise litt, men jeg var så tørr i halsen at det var vanskelig å svelge . . .

Har du fått i deg noe drikke?

Ikke i dag . . . eller jeg husker ikke helt . . . jeg drakk ganske mye vin før jeg kom hit . . . sist lørdag

Det er fredag nå . . .

Hva heter det der du er?

Det er i Oslo, i en blokk, men jeg vet ikke adressen.

Er der postkasser?

Ja, men jeg er i 3. etasje . . . vent litt . . . tror du det er farlig å ha veldig høy puls . . . at det dunker, liksom . . . og så går den så fort!

Jeg kan ringe AMK og be dem se til deg, men da må jeg ha adressen. . .

Har du håndvesken din?

Nei, bare lommebok og mobil.
Gå ned i første etasje og les adressen på en av postkassene . . .

Er du nede i første nå?

Ja, der er postkasser . . .

Der står det . . . Parkveien 7 (fiktiv adresse)

Fryser du?

Nei, det var deilig, for jeg er veldig varm!

Ok, vær rett ved ytterdøren og ta tlf straks jeg ringer, selv om du er i en annen samtale, ellers blir jeg redd for deg.

AMK svarer

Hei! Kan dere sette meg over til AMK i Oslo?  Mulig overdose på kokain hos jente, 21 år.

Et øyeblikk, så skal vi se . . . der får du AMK i Oslo.

Hei!  Jeg ringer fra Bergen, men en jente trenger hjelp i Parkveien 7 i Oslo.

Hun har gått våken lenge, drukket mye alkohol i flere dager og tatt kokain, og nå i natt fikk hun sterke smerter i brystet. Hun er ved utgangsdøren så hun kan slippe dere inn.

Bilen er på vei. Kan jeg få nr ditt så vi kan ringe deg når ambulansen er der?

Mitt nr er . . .

Hallo, Turid! Hvordan går det?

Det dunker skikkelig vondt i brystet og opp mot halsen, og jeg har vondt i hjertet! Jeg er redd!

Hvordan vet du at smertene er i hjertet ditt?

Vet ikke, men jeg har jo ikke noe annet der liksom . . .

Hysj! Der kommer en ambulanse . . . er det du som har ringt?

Ja, du må jo få klarhet i hva dette er.

Kan du åpne døren og gå ut til dem?

Hei, er det du som har vondt i brystet?

Hei, jeg trenger ikke ambulanse, jeg har bare litt smerter i brystet.

Du kan jo få komme inn i bilen, så kan du forklare oss hva som er i veien.

Hallo!  Det er fra ambulansen. Nå er vi hos Turid . . . , og hun har sagt seg enig i å bli med til legevakten.

Hjertelig takk!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo? Det er Anbjørg, Mor i Parken. Hallo?

Hallo!  Hører du meg?

Ja, men det hakker veldig. Jeg ringer deg opp.

Hallo, det er Erik. Du, det er en dame her. Kan du komme fort? Borte med Realfagbygget . . .

Jeg er i Villaveien, så det tar noen minutter. Er det overdose?

Nei, hun ser ikke ruset ut, men hun trenger helt sikkert helsehjelp. . . Da hun fikk øye på meg, tok hun opp en brostein, så hun er sikkert redd . . .

Jeg prøver å hindre at hun går mot den høye murkanten . . .

Jeg ringer 113. Beskriv hva hun har på seg, i tilfelle vi må lete etter henne.

Æh . . . hun har hvite klær, men hun går med dem i den ene hånden, holder dem opp foran seg liksom. . .

Litt over tyve, brunt langt hår . . . Jeg har ikke sett henne her tidligere.

Ok. Jeg ringer deg opp igjen. Ikke mist henne av syne!

Akuttmedisinsk nødtelefon. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Mor i Parken her. Ung kvinne, trenger antakelig psykiatrihjelp, mulig suicidal, ovenfor realfagbygget.

Har du varslet politi?

Nei, kan du gjøre det, så får de eller dere heller ringe meg opp igjen? Jeg vil ikke at hun skal se meg snakke i tlf når jeg nærmer meg. Hvite klær, men hun bærer dem i hånden, og hun har en brostein i høyre hånd.

Forsøk å få politiet til å hindre henne i å komme ned til Nygårdsbroen.

Hallo, Erik. Hører du meg?

Ja, jeg forsøker å komme meg forbi henne uten at hun legger merke til det, så jeg legger på nå og slår av lyden så hun ikke hører hvis du ringer.

Fint! Jeg ser dere. Hvis hun begynner å løpe, må du ikke miste henne av syne!

Fire unge festkledte mennesker svinger inn på veien nedenfor oss mens de prater ivrig med hverandre med ryggen til oss. 

Plutselig stopper hun og kler på seg mens hun følger Erik med øynene. Han står delvis vendt fra henne og taster til meg på mobilen: Jeg tror hun blir skremt hvis jeg forsøker å komme meg forbi henne.

Enig! Bare ta det rolig!

Mobilen vibrerer:Hallo?

Politiet. Du har ringt AMK angående en dame. Hvor er hun nå?

På vei ned mot krysset der veien tar av til Høyteknologisenteret. Hun har langt brunt hår og hvit kjole. Barbent.

Vi tror hun kan finne på å hoppe på sjøen. Nå setter hun opp farten og går ut på broen!

Forsøk å holde avstand så hun ikke forstår at dere følger henne. Vi er der om et par minutter!

Vi går på motsatt side av broen og velger å snakke ivrig sammen for at hun ikke skal bry seg om oss. Nå er vi nesten på den andre siden . . .

Plutselig løper hun noen meter og svinger til venstre, ned mot Store Lunggårdsvann. Erik løper en liten omvei for å komme foran henne, og endelig kommer politiet!

Politiet ber oss om å komme opp på broen igjen så vi ikke hindrer hunden i sporsøket.

De har varslet brannvesnet som nå er på vei mot vannet, nedenfor Florida.

Plask!

Vi ser henne ikke, men vet at hun er i vannet.

Jeg står og følger med der vannet renner utover, under broen mens jeg håper at båten kommer tidsnok. . .

Der! Den småkrusede vannflaten brytes av et hode. Hun svømmer utover fra land.

Brannvesnet har fått ut båten og setter kursen mot kvinnen som nå er midt utpå vannet. Vi priser oss lykkelige for at det er så lite strøm akkurat nå.

Kvinnen svømmer sakte nå, og hun endrer kurs når båten nærmer seg. Det er tydelig at hun ikke ønsker å komme opp i båten, men hun virker sliten. En mann hopper uti og svømmer bort til henne. Hun løftes om bord i båten som setter kursen mot land.

Vi ser lettet på hverandre, og politikvinnen takker oss for hjelpen.