Fra gøy til galt . . .
Sitater fra berørte:
Det går som oftest bra!
. . . men noen ganger går det veldig galt . . .
Vi mistet den eldste gutten vår for tre år siden, og jeg tenker ofte på at vi mistet ham fordi vi valgte å tro på det han sa, fremfor det vi så. . . Han ble bare 17 år . . .
Hun har alltid dyre klær, og når vi spør hvor hun har fått penger fra, sier hun at hun har lånt klær av en venninne. Jeg trodde at hun stjal dem, og jeg håpet at hun skulle bli tatt, så hun fikk en lærepenge. I går ringte barnevernet og fortalte at politiet hadde innbrakt henne fordi hun solgte narkotika.
Lediggang og letttjente penger er roten til mye galskap . . .
Faren kastet ham ut, fordi han var voldelig og knuste ting, og nå har han begynt på samme måte her. Og så stjeler han penger enda jeg alltid har hjulpet ham når han har spurt.
De unge må jo få litt frihet!
Jeg er så redd for at storesøsteren min skal dø, for hun har begynt å bruke sprøyter, og jeg har lovet å ikke si noe til mamma og pappa.
Jeg skjønner ikke hvor han har fått de pengene fra. Han sier at han tar vare på dem for en kompis, men vil ikke svare på hvorfor det er nødvendig . . .
Jeg skulle vaske buksen hennes, så jeg sjekket lommene. En pastilleske falt ut og åpnet seg da den traff gulvet. . . Det viste seg at det var noen lysegrønne, avlange piller i den. . . Hun sier at det er sovemedisin som hun fikk hos en venninne, og hun bare smelte døren igjen da jeg sa at hun må snakke med legen før hun tar medisin, særlig nå som hun er gravid. . . . Vet ikke hva jeg skal gjøre . . .
Forrige uke var hun full tre ganger! Og hun er jo bare 16 år. Hvordan skal hun klare å fullføre videregående på denne måten? Når jeg vil sette grenser, truer hun med å flytte til faren, og han gir jo blaffen i hva hun finner på , så lenge hun har det gøy . . .
Han stakk seg i magen! Finnes det noe narkotika som de injiserer i magen?
Har ikke skoleledelsen et ansvar for at elevene ikke ruser seg mens de er på skolen?
Det ser ut som om hun har sølt sukker på den ene buksen som ligger foran sengen hennes. . .
Han sier at han røyker litt marihuana av og til, men han er jo så hissig! Jeg har aldri hørt at noen blir aggressive av cannabis . . .
Hun har en sotete skje med bøyd håndtak liggende under madrassen . . .
Hadde jeg bare visst hvor langt det var kommet. . .
I høst har han vært helt treningsnarkoman, og jeg har lurt på om han muligens bruker amfetamin, for han har jo vært en sofagris siden han var liten . . .
Hun virker ikke ruset, hun er bare så irritabel og sint, og hvis vi argumenterer mot henne, kan hun finne på å kaste ting i gulvet så de blir knust. Det må jo være noe som gjør det, men når jeg forsøker å snakke med henne om det, avviser hun meg og kaller meg hysterisk.
Legen skriver ut epilepsimedisin til ham, men han har jo aldri hatt epilepsianfall. Vi synes at han har fått en mye mer usympatisk og til tider aggressiv væremåte etter at han begynte å ta de pillene.
Jeg lurer på om datteren min har fått spiseforstyrrelse, for hun har tatt
så veldig fort av, og hun er helt rar av og til.
Sist helg var vi på hytten, og da spiste hun i hvertfall godt, men hun var veldig rastløs, så vi gikk en lang tur på lørdag.
Mot slutten av turen
ble hun mer og mer stille, og når jeg spurte om noe var i veien, glefset hun bare at hun ikke orker å prate hele tiden, og så løp hun fra oss tilbake til hytten. Den var låst, så hun måtte vente på oss,
og da vi kom, så hun ikke på oss i det hele tatt, bare styrtet inn på soverommet og låste døren . . .
Senere kom hun ut og var munter og pratsom slik som hun pleier, bare mer rastløs enn vi er vant til . .
.
Jeg kom inn på rommet hans med noen klær, og da hadde han løse sigarettpapir strødd utover bordet, og han røyker jo ikke! Han ba meg passe mine egne saker da jeg spurte hva han brukte dem til.
Moren lar meg ikke få se den to år gamle sønnen min, bortsett fra når hun trenger meg som barnevakt. Hun sier at det er fordi jeg ruser meg, og det er jo sant, men hun tar jo kokain når hun er på fest, og hun er hektet på piller. . . .
Ruser de seg på startgass? Sønnen vår har begynt å kjøpe startgass, og han har kun en tråsykkel! Eneste svaret jeg får, er at det er vel ikke forbudt å ha startgass, og at han trodde at han kunne ha hva han ville på sitt eget rom.Han er for det meste kvikk og i godt humør, og jeg har aldri sett ham sløv, men det er noe som skurrer . . .
Hun tar av mine smertestillende tabletter og sier at det er fordi hun sliter med hodepine, men hun vil ikke til lege for det. I det siste har hun tatt så mange at jeg har begynt å gjemme unna noen til meg selv, for å ha når jeg trenger dem.
Naboen bruker garasjen som drivhus mens det nesten nye drivhuset i hagen står tomt . . . Det går jo mye strøm til lys på den måten . ... . .
Ungdom trenger å se at vi stoler på dem.
I det siste har han vært uvanlig nøye med å låse døren til rommet sitt, ja, han har til og med kommet opp igjen, kun for å sjekke det. . . . Det begynte like etter at han begynte å bli hentet
av en kompis som har nesten ny BMV . . . De har nettopp blitt kjent, men nå har han nesten ikke tid til de gamle vennene som kommer her og spør etter ham . . .
Han vil ikke på helgebesøk til faren for der må han følge husreglene og være inne før kl 24. Jeg holder med faren i dette, men jeg er ikke så flink til å håndheve det
hjemme . . . Jeg har ikke fortalt faren at politiet tok ham med 200 gram hasj da han kom fra Oslo, for han sier at noen har lurt det oppi sekken hans.
I løpet av et halvt år har hun skiftet klesstil, mistet helgejobben fordi hun forsov seg så ofte og fått advarsel fra skolen at hun kanskje ikke får karakter i to fag. Venninnene som nesten bodde her, har sluttet å komme på døren og spørre etter henne. Rommet hennes er alltid låst, og jeg får ikke komme inn dit for å vekke henne en gang! Ja, og så har hun blitt slurvete med sminkingen. Det har hun aldri vært før . . .
Er Testosteron narkotika???? Guttungen har brukt testogel for å få tettere skjegg og litt større muskler. . . Storesøsteren hans var innom i kveld, og hun sier at Testostron står på Narkotikalisten, og at bare de som får det hos legen, har lov til å bruke det. . . . Kan man virkelig RUSE seg på Testosteron???
Han slo meg! Jeg bare sa at han måtte holde stuen ryddig hvis han skal bo hos meg, for det er tross alt det eneste stedet venninnene mine kan sette seg nedpå når de besøker meg. Først sa han "Ikke mas så jævlig!", og jeg sa at han fikk holde seg på rommet sitt til han ville oppføre seg som folk. Han tok tak i TV'n og veltet den så den falt på oljeovnen og begge deler ble ødelagt. Jeg truet med å ringe politiet, og da tok han fra meg mobilen og kastet den mot vinduet så det ble knust. Så slo han meg og sparket meg før han skrek "Hater deg!" og løp ut. Jeg vil ikke at han skal bo her, men kommunen sier at han må finne seg bolig selv, så kan de hjelpe ham, men de hjelper ham ikke med å finne en bolig.
Hun er 17, og hun sier at barnevernet presset henne til å ta abort fordi hun har ruset seg mens hun var i institusjon. Hun ønsket virkelig å få det barnet, og kjæresten hennes er jo 20 år, så jeg tror de hadde klart det med hjelp og støtte fra oss besteforeldrene.
De virket helt normale da de flyttet inn i sokkelleiligheten, men vi har begynt å lure på om det var en tabbe å la dem leie her. . . Det blir alltid så mye uro rundt dem: Mange som besøker dem og går igjen etter bare noen minutter, noen står og banker på vinduene fordi de ikke åpner . . . om natten . . . skrik og skrål inne hos dem, og i det siste har den eldste sønnen vår begynt å stikke innom til dem, sammen med en nylig tilflyttet kompis. . . .
Sønnen min, på 15, bor i fosterhjem, og vi er så bekymret for ham! Han drikker seg full i helgene, og det virker ikke som om de tar tak i det som et problem i det hele tatt!
Hun har alltid vært perfeksjonist! Med alt. Klærne, håret
og sminken. Nå veksler det mellom perfekt og totalt mislykket. Først var jeg glad for det, for det virket som hun senket skuldrene litt, og det hendte at hun la seg nedpå og sov et par timer om ettermiddagen i stedet for å si
at hun ikke var sulten og gå ut igjen.
De to siste dagene har hun vært skitten på hendene, og i kveld var hun svart på det ene kinnet. Faren trodde noen hadde slått henne og spurte hva som hadde skjedd, og hun gned
på det med den hvite genseren og sa at det ikke var noe å bry seg om. . . . Det er ikke slik hun egentlig er . . .
Sønnen min sier at hvis det kommer narkobikkje til klassen hans på videregående, kommer minst halvparten til å bli tatt.
Datteren til en venninne av meg sier at GHB ikke er farlig hvis man ikke blander det med alkohol eller piller. Hun har hørt det av stebroren sin, som bruker det i forbindelse med trening. Jeg måtte love å ikke si det til moren hennes, men jeg vurderer å tipse politiet om det, for GHB har jo tatt mange liv. . .
Typen min sier at jeg er paranoid fordi han har en fortid. Han sier at han føler seg såret fordi jeg ikke stoler hundre prosent på ham. Tror han at jeg er blind eller dum? Han hadde ikke giddet å henge med de folkene hvis han virkelig ønsket å la fortid være fortid . . .
"Kim" forteller
Skulle ønske at de hadde fersket meg da jeg var 12-13 år, men de sier at de forsøkte å oppdra meg ved veiledning og tillit, ikke gjennom kontroll og anklager. Du ser nå hvordan det gikk!
Min mor tvang storebroren min til å ta meg med seg når han gikk ut, så jeg var med når han begynte å eksperimentere med hasj sammen med kompisene sine. De ville ikke la meg røyke, men jeg fikk alkohol, og da jeg ble 13, lot de meg prøve hva jeg ville, bortsett fra heroin. Da var jeg medlem i gjengen og hjalp til ved å løpe med beskjeder, holde utkikk og slikt.
Så kom broren min i fengsel, og jeg måtte klare meg på
egen hånd. En kompis av min bror sa at min bror skyldte 80 000 for speeden han ble tatt med, så jeg måtte selge for ham til min bror kom ut igjen eller gjelden var oppgjort. Da var jeg 14.
Jeg ville selge ved at folk ringte til meg, men de andre sa at snuten avlytter telefonene, så jeg begynte å selge hasj til folk på skolen. Jeg gjemte mesteparten under en stein
utenfor skolen slik at jeg ikke skulle miste alt om vi fikk besøk av en narkobikkje. Det ble så mye penger pr uke at jeg begynte å se på muligheten for å selge for meg selv når gjelden var betalt, og de eldre elevene
viste meg respekt fordi jeg hadde gode kontakter og aldri var tom.
Så kom det narkobikkje til skolen. Selvfølgelig ble jeg tatt!
9 av elevene i klassen min ble tatt, og de snakket med foreldrene mine. Jeg blånektet hele tiden og sa at jeg hadde blitt lurt av en klassekamerat til å ta et trekk av en sigarett som jeg ikke visste inneholdt hasj. De fant ikke noe på meg,
men det lå et Kinder-egg med to gram i, i sekken min. Selvfølgelig nektet jeg for at jeg hadde noe kjennskap til det og sa at noen hadde sluppet det ned i den åpne sekken min da politiet kom.
De fant mine og flere andre sine fingeravtrykk
på det, og innholdet hadde jeg ikke tatt i uten hansker, så de tok meg ikke for annet enn røykingen.
Jeg var glad for at min bror hadde lært meg godt opp, og de andre på skolen så opp til meg. Foreldrene mine stolte på det jeg sa, så de kritiserte rektor for å ha dårlig kontroll.
Jeg bestemte meg for å ikke selge på skolen på en stund, så jeg solgte før vi kom inn på skolen, og jeg lot være å røyke til jeg var ferdig på skolen.
Min brors kompis klaget på at salget gikk ned, og han mente at jeg kunne selge litt i Nygårdsparken hvis jeg var forsiktig og bare gikk opp veldig sent på natten. Da fikk jeg også med litt speed for å selge.
Jeg hadde bare vært snarturer oppe i parken før, og jeg fikk de nervene når jeg skulle stå der, så jeg gikk derfra før jeg hadde solgt noe som helst. Da fikk jeg beskjed om at jeg kunne velge hvilken finger de skulle starte med å klippe, men så gav de meg noen piller for angsten, og sendte meg opp neste kveld. Det var Rivotril. De funket fint, for jeg var våken, men ikke redd. Jeg solgte mye i parken og jeg fikk flere faste kunder som bare handlet med meg. De fleste av dem var i fast arbeid, så de kjøpte kanskje ti gram speed og ti gram hasj på en gang. Det var også noen som kjøpte for flere, så en gang iblant hadde jeg så mye penger at de kom med bil og hentet pengene og gav meg mer varer.
Hele tiden jeg var der, tygget jeg piller, men aldri så mye at jeg sovnet og mistet noe. Det ble lite søvn, så jeg kom for sent på skolen, og av og til duppet jeg i timene. Foreldrene mine spurte hva som var i veien, og jeg sa at jeg fikk hodepine på skolen på grunn av dårlig luft i klasserommet. De klaget til rektor, men jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, så da begynte jeg å droppe bittelitt speed når jeg sto opp. Det virket ikke med en gang, men det holdt meg våken utover dagen. Ofte skulket jeg de to siste timene, for de var mest oppmerksomme på fravær om morgenen.
På vei hjem, røykte jeg litt hasj, og så la jeg meg nedpå og sov til det ble kveld. Da var det å droppe litt speed, hente varer og gå på jobb.
Det var gøy å se at mange av de voksne foretrakk å handle med meg, og de gav meg gode råd om å ikke ta for mye piller mens jeg var der, og aldri begynne med sprøyter.
Jeg begynte å gå ned i vekt, og foreldrene mine trodde jeg hadde kjærlightssorg eller noe. De ville absolutt at vi skulle snakke sammen. Når de maste på meg, ble jeg kjempeirritert og sa at de fikk respektere at jeg ikke var babyen deres lenger.
En kveld hadde de vært inne på rommet mitt, men der fant de selvfølgelig ingen ting. Jeg er ikke idiot heller!
Det ble rettssak, og min bror fikk fengselsstraff, men da ble han løslatt for å vente på soningsplass. Da han hørte at de hadde presset meg til å selge, ble han kjempesint, men jeg sa at det gikk fint, og at jeg hadde lyst til å fortstte med det for å tjene penger til meg selv.
Jeg sluttet å stå lenge i Nygårdsparken og holdt meg til de faste kundene mine og nye som de skaffet meg. Vi traff hverandre overalt i sentrum, noen ganger bare 50 meter fra der jeg bor. Min bror sa at det var uforsiktig, men jeg sa til ham at jeg ikke trengte barnevakt lenger.
Jeg tok aldri varer på krita, for jeg ville ikke havne i trøbbel hvis jeg ble tatt.
En kveld ble jeg slått ned av noen utlendinger og
ranet i et smug. Jeg våknet av at noen folk sto ved siden av meg og snakket med politiet, og noen fikk meg inn i en ambulanse. Så husker jeg ikke mer før min mor sto ved siden av sengen min på sykehuset. Hun gråt, og da begynte
jeg også å gråte. Det var kjempeflaut, og jeg ble sint fordi hun så meg slik.
Hun sa at politiet hadde ringt dem og sagt at jeg var overfalt og skadet. Skadet? Ja, du har mistet to tenner, og de har sydd det ene kinnet ditt.
Har du ikke merket det? Da først kjente jeg at jeg hadde vondt over alt, i hele kroppen.
Så sovnet jeg igjen.
Da jeg våknet, var det mørkt ute, og jeg følte meg helt elendig. Jeg hadde lyst til å stikke derfra, men jeg hadde ingen penger eller varer, så jeg var nødt til å snakke med sjefen.
Sekken min var borte, men klærne mine var der, og jeg kledte på meg og snek meg ut på gangen. En gammel fyr spurte om jeg skulle ut og røyke, og jeg sa at jeg var overfalt og ranet for penger, mobil og røyk. Vi gikk ut sammen, og han gav meg en sigg. Fyren pratet i vei, men det var vanskelig å følge med på hva han sa. Jeg lånte mobilen hans, ringte og avtalte at sjefen skulle plukke meg opp med bilen.
Sjefen gav meg, helt gratis, et gram med speed og noen rivoer og kjørte meg hjem. Han sa at jeg burde ta det helt med ro noen dager, og han spurte hvem som hadde overfalt meg. Jeg kjente bare en av dem. Han sa at han skulle ordne opp så de ikke våget å gjøre meg noe og at jeg kunne få krite hos ham når jeg var i form til å selge.
Min bror og jeg bor i sokkelleiligheten, med egen inngang, så foreldrene mine vet nesten aldri når vi kommer hjem. Neste dag vekket min mor meg fordi de hadde ringt fra sykehuset. Hun var sint, for hun hadde måttet kjøre hjem fra jobb for å se om jeg var der, og hun hadde vært veldig redd for at jeg hadde fått et illebefinnende på vei hjem. Jeg ba henne gå ut så jeg fikk sove. Så tok jeg et par rivoer og sovnet igjen.
Om kvelden droppet jeg litt speed, og da forsvant smertene etter en stund, og jeg tok en tur opp til sjefen for å hente varer. Jeg trengte ikke krite, for jeg hadde penger på rommet mitt, så jeg fortsatte bare som før, men jeg kjøpte meg et knokejern og en slik lommekniv som bladet spretter ut på. Sjefen har mye slikt.
I parken var alt som vanlig, og mange var glade for å se meg. De sa at marokkanerne (vi kaller alle fra Nordafrika for marokkanere) hadde vært i slagsmål med min bror og noen andre tidligere på dagen. To av marokkanerne hadde blitt arrestert, og en hadde havnet på sykehus med kuttskader. Min bror hadde sagt at de var der for å hevne et overfall på meg. Det er godt å ha en storebror!
Ikke skyt Metadon Martindale
IKKE ta Metadon Martindale med sprøyte!
Det kan føre til organsvikt og død.
8. april 2014 stoppes salget av Metadon Martindale av Statens Legemiddelverk fordi hjelpestoffet povidon har forårsaket organsvikt hos pasienter som har injisert medisinen i stedet for å drikke den.
Povidon finnes i andre legemidler
også, men men ikke i så store mengder som i Metadon Martindale.
(Kilde: Bergensavisen)
Farlig å røyke heroin
Hei, Linda! Går det bra med deg?
Ja, med meg går det bare bra! Har du sett Stig?
Nei, men jeg har lyst til å følge deg hjem nå, for det er ikke trygt for deg å være her når du er slik som dette . . .
Nei . . . men jeg venter på Stig. Han skulle bare prate med en kompis som skylder ham noen kroner.
Hun står og svaier inne mellom trærne, og tar et par usikre steg mot meg før hun ombestemmer seg og setter seg på benken som står der.
Hva har du tatt? Du må ha fått i deg noe annet enn alkohol . ..
Sobril og Rivotril, ja og så endel øl . . .
Noe mer?
Ja, jeg røyka noe hasj for en stund siden, og så fikk jeg en Valium hos en fyr som syntes synd på meg som bare satt her.
Kom, så følger jeg deg hjem. Hvis Stig dukker opp, kan jeg ringe og si fra så du får snakke med ham.
Nei! Jeg lovet å vente på ham her, så da må jeg bare bli her til han dukker opp.
Han sa at det bare tok ti minutter, og nå har det sikkert gått over en time!
Har du spist noe i dag?
Nei, for jeg tar bare litt speed når jeg blir sulten, så går det over!
Hvor lenge er det siden du tok piller?
Vet ikke helt, har tatt et par etter at Stig gikk, men jeg er tom for speed . . .
Da kan du gå hjem sammen med meg, og så går jeg opp hit og ser etter Stig.
Klirringen i håndvesken sier meg at det kan bli mer drikking, og det er viktig at hun ikke sovner i parken. . .
Når man er 20 år og full, virker ikke Nygårdsparken så farlig . . .
Jeg blir her, jeg . . .
Hun smiler og strekker seg for å gi meg en klem
Så kommer gutten som hun venter på.
Hei, Stig! Så bra at du kom nå, for Linda trenger å komme seg hjem.
Stig gir meg en klem og forteller stolt at han har klart å holde henne unna drikkingen i to dager, "bare ved å gi henne speed og Sobril", og jeg ser oppgitt på ham.
Skal dere hjem til henne nå?
Ja, jeg skal passe godt på henne!
Etter å ha sagt ha det, går de ut av parken mens Stig støtter den nye damen sin, og jeg vender oppmerksomheten mot noe roping øverst på toppen. Det er en krangel om en PC som visstnok ikke funker, så kjøperen vil ha pengene sine igjen . . . Uten hell . . .
Selgeren har strømpistol, og da nytter det lite å vifte med en lommekniv, så sammenstøtet utsettes . . .
Jeg går den vanlige runden og snakker en stund med en som snart skal reise til RETO for å slutte med rusmidler. Han har mange spørsmål, og jeg gir ham nr til RETO og anbefaler ham å snakke direkte med folk der.
Det er en flokk mennesker ved trappen utenfor parken, og der er jo Stig!
Er Linda hjemme alene nå?
Nei, hun sitter her i trappen . . .
Der er hun, og dette ser ikke bra ut!
Hun sitter sammensunket ved siden av Stig som er opptatt med røykefolie og heroin.
Hva har hun tatt? Har hun røykt heroin?
Slapp av! Hun har bare fått noen få trekk, og det er umulig å gå i overdose når man røyker det. Jeg passer på henne!
Hun er jo full av piller og alkohol fra før, og du vet at hun aldri har brukt minus!
Linda! Du må våkne! Ellers må jeg ringe ambulansen!
Ingen reaksjon, og hun puster altfor sjelden . . .
Jeg holder henne oppe, så hun puster fritt mens jeg slår 113
Stig og Arve synes at jeg overreagerer.
Nei! Kan du gi deg! det går jo helt fint med henne, og vi passer på henne!
Hallo! En jente har fått i seg alkohol, speed, sobril, rivotril og valium, og for litt siden røykte hun heroin for første gang. Hun puster, men med altfor lange intervall.
Blir du der med henne til vi kommer?
Ja!
Stig og Arve tar henne mellom seg, overbeviste om at "hun blir helt fin hvis vi går litt med henne", men Linda henger med hodet og forsøker ikke å sette bein under seg, så jeg beordrer dem å legge henne i stabilt sideleie og flytte seg.
De overlater henne til meg og begynner å diskutere hvor pillene ble av, for det sto et glass Rivotril i trappen, og nå er det borte.
Jeg følger med på Lindas pust, og passer på åpne luftveier mens jeg forsøker å få henne til å reagere på smertestimuli. Lite reaksjon . . .
Så er ambulansen der, og jeg blir med, fordi jeg vet at de ikke kjenner henne på legevakten.
Motgiften virker, men så faller hun bort igjen, og det blir bestemt at hun skal ligge til observasjon til neste dag.
Jeg forteller hvem hun er og uttrykker bekymring for situasjonen hennes.
Legen er også meget bekymret, for som han sier, en slik mix tar liv . . .
Vi blir enige om at jeg skal komme innom på et møte på akuttposten neste dag for å diskutere hva slags hjelp hun trenger for at dette ikke skal skje igjen.
Menneskeverd er likeverd
Manglende tiltro til den rusmiddelavhengiges iboende resurser preger ofte debatten om sprøyterom og avkriminalisering.
Det er IKKE SANT at det er umulig for en "sliten, tung narkoman" å oppnå en rusfri fremtid.
Men det er sant at det krever langvarig innsats og riktig hjelp for den enkelte, og mye av hjelpen bør gis av folk som har klart seg noen år etter å ha avsluttet langvarig rusmiddelmisbruk.
Det er IKKE SANT at de fleste som utsetter seg for infeksjoner gjennom sprøytebruk og urene stoffer i Bergen, er heroinavhengige.
Mange injiserer Subutex eller Dolcontin, uten å ha hektet seg på heroin først, og mange flere injiserer amfetamin og eller metamfetamin.
I denne gruppen er mange i arbeid, har ansvar for egne barn, og kjører bil. Det sier seg selv at de ikke vil "røpe seg" ved å oppsøke et sprøyterom.
Det er heller IKKE SANT at man ikke kan havne i livsfare ved å innta andre stoffer enn heroin.
Infeksjon på hjerteklaffene, blodpropp, kramper med fare for hjertestans og blodforgiftning er kjente tilstander blant mennesker som mener at de ikke kan fungere uten "speed", gjerne i en kombinasjon med Rivotril og/eller Cannabis for å oppnå nattesøvn.
Mange av dem som har hektet seg på GHB eller GBL, utsetter seg for større dødsrisiko enn en heroinavhengig, fordi der ikke finnes tilgjengelig motgift.
De forsøker gjerne å "bare bruke det i helgene", men lett tilgjengelighet, ved at det er enkelt å fremstille, billig ved kjøp og lett å skjule et jevnt, lavt inntak, fører ofte til at det raskt blir inntatt mange ganger pr døgn.
Dette kombineres også ofte med jobbing, kjøring og ansvar for barn.
OPPSØKENDE VIRKSOMHET er veien å gå når det gjelder å skape kontakt med dem som trenger hjelp med rusavhengighet.
RASK TILGANG til behandlingsplass og tilstrekkelig lang døgnbehandling kan redde mange liv.
ETTERVERN og godt samarbeid med pårørende kan bidra til at mange flere kommer seg i jobb og finner seg en meningsfylt plass i samfunnet.
LYTT TIL PASIENTER som ønsker å starte på nytt et annet sted enn der de har ruset seg i mange år.
Det er SANT at miljøskifte kan hjelpe for mange, forutsatt at ønsket kommer fra pasienten selv.
TVANG i form av tilbakeholdelse i institusjon bør tilbys alle som ønsker det, og det er faktisk en del unge rusmiddelavhengig som foretrekker det fremfor for eksempel LAR, fordi de tror at etter et avtalt tvangsopphold er de klare for en vanlig døgnbehandling med påfølgende ettervern og sosial integrering.
ERFARINGSKOMPETANSEN til dem som har klart å leve rusfritt noen år, etter avsluttet, langvarig rusmiddelmisbruk, må bli brukt i mye større grad enn tilfellet er nå.
cecilie Falch
Bra att dette kommer frem hva det inneholder og hvordan ungdommer driver med og utforsker medikamenter ,
Inga-Alice Næss Blaha
Ja det er nok mange som lukker sine øyne for virkelighetens hverdag i tøffe og såre situasjoner, flott at du forsatt er der Anbjørg, vi digger ditt arbeid...
Mor i Parken
I ligeså, Inga-Alice ♥ ♥ ♥
Lise Czybulla
Utrolig lesing,ble rett og slett satt ut litt herjeg sitter.Er så bra å vite hva vi skal se etter hos våre egne barn Jeg har 5 barn i alder 13 til 27.
Mor i Parken
Heldigvis slipper de fleste barn og unge, og deres foreldre, å se slikt som dette, men hvis man ser det, bør man vite hva man ser.
Trine olsen
Dette må deles ofte på fb å vi foreldre kan vise barna våres hva vi kan se å hva vi vet ved å lese denne flotte tydligere infoen:) kjempe bra og god oversikt.
"Streighten"
Byen fosser over av Rivotril og Subutex ! Det første kommer visstnok fra Sverige! Disse Subutex selges av pas. fra LAR. Så LAR, DERE HAR 1 KJEMPEJOBB foran dere
Eva H
Hei ...Det er veldig interessant og informativt det du skriver! Så bra å se at du BRYR deg ! (Hadde vært mye lettere å lese med lys bakgrunn )
Mor i Parken
Hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding, Eva