ADVARSEL:

Heroin egg
Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo! Snakker jeg med Anbjørg, "Mor i Parken"?

Hvem er det som spør? Det er jo du som har ringt meg, og da kan du godt presentere deg!

Æ . . . ja, det er Kari her, og jeg ringer fra PAM 2 på Sandviken. Vi har en pasient her, som ønsker å snakke med "Mor i Parken".

Ja, det er greit.

Vent litt, så skal jeg gå inn til henne med telefonen. Vi har en slik bærbar her . . .

Er du der?

Ja.

Da får du henne. Værsågod! Nå har du Mor i Parken på telefonen.

Hallo!

Stillhet . . .

Hallo? Er du der?

Hallo

Hei, Eva!

Du må få meg ut hefra! Kan du det?

Nei, det klarer jeg sikkert ikke, men jeg kan komme på besøk, hvis du vil.

Å ja! kan du det? Kan du komme med én gang? Og så kan du si til dem at de ikke får lov til å holde meg her!

Jeg kommer om en time, hvis PAM gir meg lov. Kan du gi dem tlf, så jeg kan spørre dem?

Er det noe jeg skal kjøpe med til deg? Cola og røyk?

Ja, takk! Du skal få igjen penger så fort jeg kommer meg ut herfra.

Hallo, Mor! Nå gir jeg telefonen til en av de ansatte, så kan du spørre om å få besøke meg.

Ok. ha det så lenge! Glad i deg!

Glad i deg også!

Hallo?

Hallo! Hvem snakker jeg med nå?

Hmmm . . . (hvisking i bakgrunnen) . . .Det trenger du jo ikke å vite . . . men du kan komme på besøk, altså. Jeg får besøk når jeg er opplagt til det . . .

Kan du gi telefonen til en ansatt?

Forbindelsen brytes . . .

Mor slår nr til PAM 2, og Kari svarer.

Hei igjen! Eva har lyst på besøk, men jeg kan ikke rekke dit før om en time. Er det ok at jeg stikker innom henne da, med en cola og en sigarettpakke?

Ja, bare kom du!

En time senere:

Pam 2. Du snakker med Kari.

Mor i Parken her. Jeg står utenfor. Kan du slippe meg inn?

Ja, vent et par min, så kommer en og henter deg.

De 2 minuttene blir til ca 10 . . .

Hei! Er det du som er Mor i Parken?

Ja, jeg skal besøke Eva.

Ja, bli med opp, så får vi snakket litt sammmen først . . .

En ekkel følelse brer seg i magen min . . .

Kan jeg få snakke med henne nå, så snakker jeg med dere etterpå?

Nei, du skjønner, du kan ikke besøke henne akkurat nå, for hun er ikke her . . .

Hvor er hun da?

Hun er innlagt på Haukeland, men du kan sikkert få besøke henne om et par dager.

Kan du fortelle hva som har skjedd? Jeg er jo oppført som pårørende!

Dessverre! Det må vi komme tilbake til, for nå skal vi ha rapport.

Jeg foreslår at du kontakter Haukeland i morgen, etter legevisitten . . .

Ok. Ha det bra!

Akuttposten på Haukeland!

Hei. Det er Mor i Parken. Jeg hørte at Eva ble innlagt hos dere nettopp. Kan jeg komme oppp og hilse på henne? Bare noen minutter . . .

Selvfølgelig! Bare kom, du. Det kan hende du må vente litt, for de holder på med henne nå, men du henvender deg bare i luken når du kommer.

Hei. Jeg skulle innom og hilse på Eva.

Ja, hun spurte etter deg. Hun ligger her.

Hei, Eva. Hva skjedde?

Nei, de ville ikke slippe meg ut, og så kuttet jeg meg så de ble nødt til å overføre meg hit . . .

Har du kuttet deg i halsen?

Ja, men det ser verre ut enn det er, men det gjorde j . . .lig vondt!

Du har jo bandasje på armen også! Har du kuttet deg flere plasser?

Nei, det på armen var et uhell, da de forsøkte å ta fra meg barberbladet, falt jeg og skar meg i hånden og armen . . .

Gjør det veldig vondt?

Nei, de bedøvde da de skulle sy, og rett før du kom inn, fikk jeg noe å sove på, så jeg kubber vel snart.

Hvor hadde du gjemt barberbladet da du ble innlagt på Pam?

Det vil ikke du vite!

Jeg kan være her til du sovner, men lov meg at du ikke stikker herfra før de skriver deg ut.

Nei, det kan jeg ikke love, for da blir jeg sikkert overført til Sandviken igjen . . . og det skal jeg i hvertfall ikke!

Lover du at du ringer hvis du finner på noe? Jeg er redd for deg!

Ja, jeg kan ringe deg når jeg våkner. Takk for at du gidder å komme! Jeg føler meg ganske dum . . .

Du er ikke dum, men du har dårlig kontroll akkurat nå . . .

God natt, og sov godt!

Klokken 04:03.

Sms: Er du ute og går?

Ja, utenfor Straxen. Får du ikke sove?

Telefonen ringer. Det er Eva.

Kan du vente på meg der?

Hvor er du nå?

I en taxi. Jeg er der om noen få minutter. Lover du å vente, og ikke ringe noen steder?

Ok. Jeg ringer ingen steder før vi har møtt hverandre og snakket sammen, men hvis jeg blir redd for livet ditt, ringer jeg. Det vet du.

Hva er planen din?

Har ingen plan ennå. Måtte bare vekk!

Hei! Ikke kom ani den armen min!

Sorry! Jeg visste ikke at du hadde kuttet deg i den også.

Nei, det kjennes ut som en abcess. Jeg skjøt en bom der for en uke siden, og nå i natt har den blitt mye verre.

Får jeg lov til å se på den?

Det er ingen ting å se på. Kommer du med i taxien, så kjører vi hjem?

Jeg vil at vi tar en tur på Legevakten først! Så kan de ta en CRP i det minste . . .

Glem det! Jeg drar hjem nå, med eller uten deg!

Ok, jeg blir med.

Senere, på kjøkkenet:

Hvor mange piller har du tatt?

Litt usikker. 10 -12 kloniser, to stolper, og så et par Lyrica.

Jeg skal bare ta en smell med dop så det ikke verker sånn i armen, så skal jeg legge meg.

Er du gal! Du kommer til å gå i overdose!

Overdose? Denne dopen er svakere enn den jeg fikk fatt i sist, så jeg må sikkert ha dobbelt så mye. . . .

Dette er galskp!

Du vet at jeg ikke står uvirksom og ser på at du dreper deg!

Ikke ring noen steder, for da kommer det snut, og putselig roter de til alt som jeg nettopp er ferdig med å rydde.

Så la være den dopen da!

Nei, jeg er nødt til å ta den. Du kjenner ikke hvordan denne armen verker, du!

Medisinsk nødtelefon!

Hallo! Mor i Parken her. Jeg er i nærheten av Melkeplassen, adresse: . . .

hos Eva . . . , og hun er i en poåtroppende blandingsoverdose.

Hva har hun tatt?

Klonazepam, Xanor og Lyrica, og så tar hun heroin nå.

Er det lenge siden hun tok tablettene?

Nei, kanskje 15 min siden. Jeg må legge på nå.

Vi sender en bil. Blir du sammen med henne til vi kommer?

Ja. Takk for at dere kommer med en gang!

Hei! Forsiktig! Du kan falle!

Kan du ikke sette deg ned?

Jeg må ha meg litt mat.

Plask! Der landet en halvliter med yoghurt på gulvet og åpnet seg.

Eva setter seg på stolen igjen.

Kan du ta ut en annen yoghurt til meg?

Ja, men jeg blåser ut de telysene . . .

Det er jo koselig med lys . . .

Ikke hvis du sovner oppi dem . . .

Hei! Opp med hodet! Du kan ikke sove og spise samtidig!

Jeg sover ikke! Jeg bare hviler meg litt.

Det banker på døren, og jeg går for å slippe inn ambulansefolkene.

Hvorfor har dere politi med dere?

Hun er flagget med kniv, så politiet skal bare sjekke at hun ikke har noe farlig på seg.

Trenger dere å være tre mann for å gjøre det?

De svarer ikke, bare undersøker om Eva "har noe farlig på seg". Så overtar ambulansefolkene, og de tre politimennene går inn i stuen, sammen med tre til . . .

Jeg er låseansvarlig og blir her til dere drar.

Vi skal bare se litt. . .

Kan du vente utenfor døren? Det tar bare noen minutter.

Minuttene blir til en halvtime, og den iskalde vinden får meg til å mase meg inn igjen.

Eva er sannspådd, for i løpet av meget kort tid, er det like rotete som etter forrige razzia.

Samtidig vokser haugen med "funn" på spisebordet i stuen.

Så drar de, og jeg låser og ringer Rusakutten.

Eva ligger og sover, men vi skal si at du har ringt, så snart hun er våken.

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei Mor! Lenge siden. Er du her oppe også?

Må jo det, hvis jeg skal treffe folk som flyttet ut av byn da parken ble stengt. Du ser fantastisk bra ut!  Hvordan går det?

Bedre og bedre, må jeg si. Jeg har aldri hatt det så godt som nå. Du vet vel at jeg fikk en sønn som er nesten ett år nå?

Ja, du sa det til meg rett før han ble født, og jeg håpet at alt skulle gå bra med dere. Etter det har jeg ikke sett deg i det hele tatt, så jeg har jo håpet det beste . . .

Det går strålende, selv om jeg ikke bor sammen med moren. Vi bodde sammen i begynnelsen, men det ble så mye krangling utav det. Hun var full i hormoner, og jeg var full i usikkerhet.

Det ble ikke bedre av at svigermor påsto at jeg var irritabel fordi jeg var ruset. Hallo! Jeg var tynnhudet fordi jeg ikke ruset meg, og irritabel fordi alle negative kommentarer gikk rett inn i samvittigheten min og sved.

Til og med når jeg visste at jeg ikke hadde gjort noe gale, følte jeg at jeg ikke strakk til.

Damen min trodde heldigvis på meg, men vi kunne begynne å krangle fordi jeg ville trene, og hun hadde mer lyst til at jeg var hjemme med henne.

Til slutt ble vi enige om at jeg skulle flytte hjem til min mor i en periode, men vi forlovet oss for å vise alle at vi er en familie, uansett.

Det ble slitsomt med all bussingen til og fra, men bortsett fra det, har alt gått mye bedre. Nå kan jeg være der i dagevis uten noen krangel, for vi vet begge at vi ikke er nødt til å være på samme sted hele tiden. Vi planlegger å finne oss en annen leilighet, like langt fra begge svigersene, og så skal vi gifte oss. Jeg elsker henne fordi hun viser at hun tror på meg, til og med når jeg tviler på meg selv . . .

Gratulerer! Gi meg en lyd når dere flytter inn i den leiligheten, og så må du hilse masse til Kristin.

Takk! Jeg har forresten vært rusfri i nesten 18 måneder nå, unntatt på alkohol, og det har jeg ikke rørt siden rett før Erik ble født, for jeg merket at hvis jeg tok bare én cider etter at vi hadde kranglet, fikk jeg russug. Nå er jeg så vant til det, at det går helt fint å takke nei til alkohol også.

Imponert! Du er en fighter, vet du. Jeg husker hvordan du kjempet for å slutte med heroin, og hvor stolt du var da du klarte det.

Hva skal du nå? Har du tid til at vi tar en lunsj sammen når vi kommer inn til byn?

Sorry! Det må vente til en annen gang. Jeg skal hente Erik hos svigermor, og så skal jeg lage middag til Kristin kommer hjem fra jobb. 

Hils masse, så holder vi kontakten. Kjempeglad i deg!

Veldig glad i deg også. Du vet jo hvor jeg hadde ligget hvis du ikke hadde oppdaget meg den gangen.

Uff! Ikke snakk om det! Sjelden at jeg har vært så redd. Heldigvis gikk det bra.

Hallo "Mor"!

Nei, please, kom ned!

Hei, Siri! Er du med Tony siden du ringer fra hans mobil?

Ja, men han skal snart få den . . .

Jeg måtte bare snakke litt med deg først.

Siri, kom hit!

Hvor er du?

På en bro. . . .Jeg orker ikke mer . . .

"Mor" har en avtale med Siri at ved selvmordsfare er det ok å ringe Politi, så hun fisker frem reservemobilen og slår112 mens hun snakker med Siri.

Du er altfor ung til å dø!  Du har jo ikke kommet ordentlig i gang med å leve ennå!

Fortell hva som har skjedd. . .

Politiets nødtelefon!

"Mor" holder begge telefonene ved siden av hverandre.

Du vet at vi har en avtale om at jeg ringer politi når du vil ta livet ditt, Siri?

Ja, men det er for sent. Jeg vil ikke mer . . . men jeg var nødt til å si hade' til deg, "Mor".

Du er MIN jente, Siri, så du kan ikke bare takke for deg og stikke av. . .

Siri! Please!

Du kan i hvertfall si hvor du er!

Du rekker ikke hit uansett!

Jeg prøver i hvertfall, om jeg så må kapre en politibil . . .

Oppe med Nesttun, på en bro som går over bilveien . . .

Tenk om noen andre blir drept fordi de ikke vil kjøre på deg!

Driter jeg i!

Du aner ikke hva moren min sa til meg da jeg var oppe for å hente noen klær!

Hun hater meg! Hun sa at jeg så ut som en hore!

Jeg hopper, så kan hun få se hva hun har gjort!

Tony er livredd for at du skal dø!

Ja, han står der og griner!

Han er veldig glad i deg, og det vet du at vi er også . . .

For sent!

Hva har du lyst til å gjøre før du dør?

Velg én ting!

Hmmmm . . . vet ikke helt . . . jeg orker ikke å tenke mer . . .

Du er 20 år, jenta mi.  Gi meg ett døgn til å overbevise deg om at livet er verd å leve!

Nei, for det er ingen ting som nytter!

Helvete! Det kommer politi!

Faen!  Har du ringt purken?

Klart det! Det har vi jo avtale om, og du tror vel ikke at jeg har råd til å miste deg?!

Jeg HATER deg! . . .

Kan du være med meg i politibilen da? Unnskyld!

Klart det, jenta mi! Gi mobilen til politiet og si at jeg må si dem noe.

Hallo? Det er politiet.

Ja, hei, det er Mor i Parken her. Det var jeg som ringte. Kan jeg få være med i bilen hvis hun samarbeider?

Da må du møte oss på Legevakten, så får vi se. . .

Oki! Takk for at dere var så raske!

Takk for at du ringte!

Ha det!

Foto: Anbjørg Eilertsen

"Hei, Mor! Det ligger en fyr nede ved trappene! Kan du komme hit?"

Skikkelsen er søkkvåt og ligger ved foten av en stentrapp. Ved siden av ham ligger en plastpose med tomflasker, og en sprøyte uten plasthette stikker frem under hånden hans.

Han puster ujevnt og med lange mellomrom , og Mor sjekker pulsen.

Reagerer litt på smertestimuli, men slår ikke opp øynene.

Hei! Hvis du ikke svarer, ringer jeg ambulansen, og da får du MOTGIFT . . .

Ordet motgift er selve trumfen når det gjelder folk som ikke orker å vise at de hører, men denne gangen utløser det ikke noen som helst reaksjon.

"Hei, Mor i Parken her. En nedkjølt person som er nesten i overdose på heroin ved trappen rett utenfor øverste porten i Nygårdsparken.

Han har tatt en del piller og alkohol i tillegg til heroin, så det er mulig at han kommer til å gå i overdose . . ."

" Bare legg ham i sideleie og pass på at han puster så kommer det en ambulanse om noen få minutter . . ."

Ivrige hender vinker ambulansen opp til trappen, og snart begynner motgiften å virke . . .

"Åååååh . . . Måtte dere ødelegge alt?! Jeg fryser sånn, og nå er jeg dårlig også . . . "

Ingen takk til ambulansefolkene, men de er like vennlige uansett:

"Hva annet har du tatt?"

"To Lyrica og noen Sobriler . . . og så litt speed tidligere i dag . . .

"Alkohol?"

"Ja, noen Cider.

Kan jeg få komme ned på rusakutten? Jeg fryser så jævlig!"

De klaprende tennene gjør det vanskelig å snakke, og han får et teppe rundt seg før ambulansen setter kursen mot legevakten . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Tykk røyk velter ut av et stuevindu. Det stinker brent plast.

Jeg vet hvem som bor der.

Slår 110 mens jeg løper ned trappene til leiligheten.

Trekker skjerfet opp over nese og munn og tenker at jeg skal ta vann i hånden for å dynke det, inne i leiligheten, for badet ligger rett innenfor inngangsdøren.

Ingen reagerer på ringeklokke eller banking. . . Ingen brannalarm. . .

En vettskremt katt smetter ut når jeg åpner døren.

Mørkt pga all røyken.

Det brenner på tre forskjellige steder på badet, så jeg smeller igjen døren der og slår av strømmen der inne.

Tenner lykten, men den blir sotete med en gang.

Øynene svir, og jeg snubler i noe som ligger på gulvet.

Jeg skimter noe som kan være et menneske, på sofaen.

Hun er livløs, og jeg drar henne ut på gangen så raskt jeg kan.

Starter gjenopplivning.

Veksler mellom å hoste og å blåse.

Plutselig vrir hun på seg og hoster.

Hun er forvirret og vil inn igjen, men jeg får henne med meg og tar heisen til utgangen.

Samtidig løper brannmanskap opp trappene. Ute setter vi oss i en trapp, og en brannmann kommer med vannflasker til oss.

Vi ser på hverandres sotete fjes, men det er umulig å le.

En ambulanse nærmer seg.

Du kunne ha dødd!

Ja . . . Du reddet livet mitt!

Vi klemmer hverandre.

Jeg er så glad for at du overlevde!

Ja, men de gir seg ikke før de klarer det . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

http://t.co/2yKbv9MUEf

Christian Nicolaisen (Bergens Tidende) og Mats Willassen ble med på nattevandring.

Foto: Anbjørg Eilertsen

Det banker på!

En med nyere ører enn mine har hørt bankingen til tross for lydene fra filmen vi ser på.

Har du førstehjelpsutstyr? spør en mann som jeg har møtt hos en felles bekjent her på huset.

Er du skadet?

Nei, en som venter utenfor . . .Hun er sjenert for fremmede . . .

Få se på vedkommende. Jeg låner ikke bort førstehjelpsutstyr, jeg bruker det.

Han går ned trappen og kommer inn med en ung jente. Hun ser ikke ut til å være en dag over 16.

Vis henne armen din.

Hun sukker oppgitt og drar i genseren med en plutselig grimase av smerte.

Mange store og små, uregelmessige arr  kommer til syne.

En stor, misfarget hevelse og to mindre forteller meg at her trengs mer enn jeg kan tilby. Det er noe inni hevelsene . . .

Hvem har gjort dette?

Eg . . .Det er sikkerhetsnåler . . . kommer det med lav stemme.

Gjør det ikke veldig vondt?

Jo, men eg får dem ikke ut . . .

Er de bøyd inni armen? vi må på Legevakten med dette . . .

Nei, du sa du kunne fikse det! Hun ser utfordrende på mannen som kom sammen med henne.

Han er ikke lege, og jeg lar ham ikke tulle med dette . . . for du har en infeksjon som kan være farlig.

Eg er redd leger!

Jeg blir med, så går det bra. Du er altfor ung til å gå omkring med bare én arm.

Tror du det er farlig?

Ja, vi vet jo ikke hvilke bakterier som har forårsaket den infeksjonen. Jeg jeg antar at du må fjerne nålene og ta antibiotika noen dager.

Det er mange pasienter på Legevakten, og hun blir veldig rastløs og nervøs av å vente der.

Eg må ha en røyk.

På utsiden er det lettere å snakke sammen.

Er det et ok sted du bor på?

Vet ikke, eg er ikke der, for jeg er redd en som bor like ved.

Hvor sover du da?

Eg sov hos en som jeg var kjæreste med, men så ville kameratene hans ha sex med meg når han var på jobb, så eg måtte komme meg bort derfra.

Han ble vel rasende på dem. Bor han der ennå?

Han trodde meg ikke, for de nektet og bare lo av meg . . .

Hvor skal du sove i kveld?

Vet ikke. Kanskje på Basen.

To politibiler stanser ved siden av oss, og vi hører roping og dunking fra den ene.

Vi går inn. Eg hater politiet

Hun blir ropt opp og får tildelt et rom hvor blodtrykk og temperatur sjekkes og det blir tatt en blodprøve.

Etter en halvtimes venting dukker det opp en lege.

Den utenlandske legen sperrer opp øynene ved synet av armen hennes.

Med en tang forsøker han å trekke ut en av nålene . . .

Au! kan eg få bedøvelse?

Han bedøver og forsøker igjen . . .

Hun ynker seg og er tydelig redd.

Jeg må skjære litt i armen din slik at jeg kan kutte den nålen.

Nei, bedøvelsen virker nesten ikke. Eg kjenner alt som du gjør. Det er vondt!

Legen smiler ironisk: "Du tåler vel litt smerte? Det var jo derfor du gjorde dette!"

Jenten reiser seg og drar ned genserermet.

Glem det! Eg går!

Ute i gangen setter hun opp farten, og hun stopper ikke før hun er på bensinstasjonen.

Eg må ha heroin!

Men du må til lege!

Etterpå . . . men da må det være en dame.

Det er nytteløst å argumentere . . . så vi slår følge opp i Hagen, for det er ikke forsvarlig å slippe henne av syne . .  .

En bag med dop skifter eier mot noen krøllete pengesedler, og hun ser seg om etter et mekkebeger. . . .

Etterpå, på vei nedover, forteller hun om en dramatisk barndom med overgrep, selvmordsforsøk og tvangsbehandling . . .

Hvorfor påfører du deg selv så mye smerte i tillegg til alt som har skjedd?

Fordi det får bort tankene . . .

Men du er redd for at andre skal påføre deg smerte . . .

Når andre har invadert hele ens tilværelse, kan det å eie sin egen smerte føles positivt . . .

På Legevakten får hun hjelp av en kvinnelig lege.

Legen får vite at arrene er forårsaket av brenning, kutting og stikking, alt selvpåført.

Uttrykket i ansiktet til legen utløser noe hos pasienten:

Du må jo tro jeg er gal som gjør slikt!

Min erfaring er at når folk gjør ukule ting, er det fordi de har det ukult. . .

Legen bedøver rikelig, og heroinen gjør nok sitt. Snitt i huden som er stram på grunn av hevelsen, nålen klippes av med tang, og endene trekkes ut på hver sin side av armen.

En resept på antibiotika og en avtale om å komme tilbake hvis ikke hevelsen går ned, og så er vi ute igjen.

Klokken er 2 om natten, og den unge jenten får sove på sofaen min til neste dag . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

MENINGER

Foto: Anbjørg Eilertsen

Mye folk og nesten ingen gatelys.

Hasj?

Speed? Du kan teste den her og få pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd . . .

Dop? Den gode som tre stykker gikk i overdose på i ettermiddag . . .

Jeg skal bare ta en runde, så kommer jeg igjen, sier Mor og forsøker å venne sine snart 60 år-gamle øyne til mørket på kortest mulig tid mens hun går opp den siste bakken.

Øverst på toppen er det bekmørkt, og Mor går langs steinbenkene for å forvisse seg om at ingen ligger der.
Bra så langt . . .

Turen går videre mot øverste den porten.
Ved benken inne mellom trærne ligger en skikkelse og jamrer seg.
"Har du slått deg?"
Damen som ligger der, pleier å blande en beroligende medisin med dopen for å forsterke rusfølelsen, og denne blandingen gjør at hun ofte faller og slår seg.
Åååååh, er eneste svar
Høy og ujevn puls . . . og kaldsvette . . . Dette er ikke slik som hun pleier å være. . .

Har du vondt i brystet?

Ikke mulig å få et forståelig svar.

Du. . . Jeg ringer AMK. Er det ok?
Stønn
Hun pleier alltid å banne og kjefte når det blir snakk om ambulanse, men ikke denne gangen. . . og det er skremmende . . .
Medisinsk nødtelefon
Ambulanse til Nygårdsparken, ikke od, men mulig hjerteproblem, så det er fint om dere kommer raskt.
Vet du navnet på pasienten?
Navnet er kjent.
Vet du hva hun har tatt?

Nei, men hun er annerledes enn det hun blir av rusingen. Det er noe som er helt galt med henne, og jeg klarer ikke sette fingeren på hva det er  . . . "

Det går få, men veldig lange minutter . . .

Ambulansen stopper i porten, og hun blir løftet opp på båre og plassert i bilen.
Jeg kommer innom deg senere. Hun får en klem, og ambulansen kjører. . .

Mor vandrer videre og havner i diskusjon med tre studenter som har "funnet ut at i Norge er det overveldende flertall for legalisering av hasj.. . ."

På grunn av tidspress foreslår Mor å fortsette diskusjonen på Facebook, og hun deler ut tre papirlapper med navn og tlf nr på før hun svinger inn i parken igjen. . . .

Mange har gått og nye har kommet opp, så tilbudene gjentar seg.
Jeg er naturlig speedet, og det holder for meg, svarer Mor med et smil mens hun utveksler klemmer . . .

Senere dukker Mor opp på Legevakten og spør etter pasienten.
Hun er innlagt på akutten på Haukeland, men hun sover sikkert nå . . .

Mor ringer til Haukeland.
Hun har det bra nå, men hun blir nok på sykehuset noen dager, så du kan komme opp og besøke henne i morgen . . .

Neste dag på Haukeland:
Tusen takk, Mor for at du fikk fatt i ambulanse så fort!  De sier at det er noe i veien med hjertet mitt, muligens på grunn av ting som var blandet i dopen . . .

Hvis ikke du hadde kommet, hadde jeg vært død nå, sier hun, og de klemmer hverandre. . . .

Tenk hvis hun hadde ligget et annet sted . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Plutselig kaving og roping bak meg.

En ung mann som nettopp har tatt "knallgod speed", skriker av smerte fordi han får krampe i armer og ben.

Kameratene tar tak i armer og ben for å holde ham oppe på benken som han sitter på, for bakken består av trerøtter med gjørmepytter mellom.

En jente ringer AMK mens jeg forsøker å få vite hva han har tatt.

Od på Ice, svarer fyren.

Jeg hadde det for ca 2 uker siden også.

Krampene blir verre og sprer seg til hele kroppen . .  . . og så får han smerter i brystet.

Angsten er til å ta og føle på . . . .

Innimellom virker han nokså desorientert, og han "faller bort" korte øyeblikk, muligens fordi krampene hindrer ham i å trekke pusten.

De sier at vi må legge ham i stabilt sideleie, sier hun som snakker med AMK.
Jeg forklarer AMK situasjonen og sier at det haster.

Vi har ingen mulighet for å legge ham i sideleie, for da faller han gjennom benken . . .

Dessuten er han alt annet enn bevisstløs!

Skynd dere!" utbryter jeg da han faller sammen igjen.

Så er ambulansen der, og etter få min er vi på vei til legevakten.

Han blir trillet inn på et rom, og en dame spør hva han har tatt.
3 gram Ice de siste fire timene, og det siste grammet tok jeg fordelt på to doser i løpet av 10 min, får han frem mens han vifter med armer og ben.

Hva gjør alle de folkene her inne? spør han plutselig og ser skremt rundt seg.
Det er bare meg, Mor i Parken, som er her. Du har halliser.

Kan du hjelpe meg å sette meg opp med ryggen mot veggen?
Jeg føler at det er noen bak meg som forsøker å stikke en kniv i ryggen på meg

Jeg hjelper ham opp, og han holder én hånd på ryggen mens vi småprater.

Plutselig er angsten der igjen, og psykosen krafser etter et slitent sinn. Han brøler og presser seg bakover mot veggen.

Var det akkurat sånn forrige gang du hadde Od på Ice?

Nei, men det var helt jævlig da også.

Krampene kommer med ujevne mellomrom, og av og til forstår jeg på det han sier at han er helt andre steder . . . men han mister ikke bevisstheten nå.

Legen kommer inn og forklarer at en slik overdose kan man dø av.
Han skriver ut medisin mot krampene og foreslår at han ligger til observasjon på rusakutten til neste morgen . . . i tilfelle han går i psykose.

Nei, det kan jeg ikke. Jeg må ha en taxi og komme meg hjem, for damen er alene . . . .

Bli her en stund, da, til tablettene begynner å virke, sier legen og forlater rommet.
Vi blir sittende der, og snakke om livet med og uten rus, impulskontroll, sinnemestring og mye annet. . .

Min far er mitt store forbilde, og jeg elsker familien min

Besøker du dem ofte?

Nei, etter at jeg var der sist, har jeg fått besøksforbud . . .

Hva skjedde?

Vet ikke . . . Jeg skulle prøve å ikke være ruset mens jeg var der, men det ble så lenge, og da ble jeg bare mer og mer rastløs.

Så var det en som sa noe om meg og rusingen, og det bare svartnet for meg . . .

Jeg husker ikke detaljene . . . Har sikkert fortrengt det . . . men det er jævlig kjipt, for jeg vil heller dø enn å skade familien min . . . og nå kan jeg ikke engang stikke innom til dem . . .fordi de er redd meg . . .

En hånd styker kjapt vekk noe vått i øyekroken.

Det svir ekstra når man får besøksforbud overfor mennesker som man elsker . . .
og følelsen av å være maktesløs og misforstått baner kort vei tilbake til det "eneste som lindrer": mer rus.

Innimelom får noiaen overtaket, og jeg må forsikre at ingen andre er her. . .
Krampene gir seg, og med en drosjerekvisisjon i hånden tar han farvel.

Mor tar seg en tur opp i Parken, men nå er alt rolig der, så hun tusler en runde bortom Korskirken og domkirken på veien hjem.

Mon tro hvordan det hadde gått hvis han hadde tatt det i en forretningsbakgård nede i sentrum?

HASJ! . . .  .Hasj! . . . .hasj? . . . .
Er det ingen som har hasj her?
Ååååh . . .!
En unggutt, kanskje 17 år er veldig frustrert fordi han ikke får respons . . .

Klokken er halv tre om natten.

Det småregner, og den lille gruppen som står og venter på en ny dag, er ikke i humør til å snakke med folk de ikke kjenner . . . .
De kunne godt tenkt seg et varmt rom og en nattis selv, så medlidenheten med den velkledte ungdommen er ikke så overveldende . . .

Har du hasj?
Du er for sent ute! De som selger hasj, kommer ikke før i morgen.
Ja, men . . .?  Dette er jo Nygårdsparken for faen . . .
Du kan like godt gå hjem, sier en av de eldste som står der  . . .
Helvete!  Jeg MÅ ha noe å sove på . . . Er det virkelig ingen ting her?

Mor i Parken blander seg inn i samtalen:
Er du så hektet på hasj at du ikke klarer å gå hjem og legge deg nå når du ser at det ikke er noe her?
Selvfølgelig er jeg ikke hektet på hasj . . . . men jeg må ha noe å sove på . . .
Hva gjør du om dagene da . . . ?  Du pleier jo ikke å henge i parken, for da hadde jeg kjent fjeset ditt.
Jeg går på videregående faktisk!
 Du må ikke tro jeg er narkoman bare fordi jeg kommer opp her en liten tur. Jeg hater sprøyter og slikt!

Da synes jeg at du kan slå følge med meg ned til 7-eleven, for der er det mer folk.
Her oppe kan de rane deg på et øyeblikk, for de vet at på denne tiden har politiet det altfor travelt til å kjøre oppom parken . . .

Rane meg?!
Tror du jeg er født i går, liksom?
Jeg er faktisk 18 år!

Bare kom, du . . . Jeg kan forresten hilse som folk: Mor i Parken her.
Han håndhilser og sier hva han heter, og vi vandrer ned mot Torgallmenningen.

Går det greit på skolen, eller er du mye borte?
Det går helt greit . . . men jeg har vært litt mye borte i det siste . . .
Men det er egentlig mest fordi læreren stresser meg hvis jeg kommer bare litt for sent . . .
Hvorfor kommer du for sent, da? Har du veldig lang vei?

Neida . . . æh . . . nei . . . egentlig vet jeg ikke . . .
Kommer du til å si dette til Utekontakten eller noe?
Nei, bare til politiet,  smiler Mor . . . Han senker skuldrene og ler . . .

Jeg har vel egentlig droppet litt ut av skolen . . . men det har jo ingen ting med hasj å gjøre . . . .
Jeg har litt angst av og til . . . og dessuten aner jeg ikke hva jeg har lyst til å bli . . .

Vil du ha tlf nr mitt?  Så kan vi snakkes når du har tid på dagtid?
Gjerne! Du skjønner . . . jeg var hos en sånn psykologdame . . . men hun var bare interessert i om jeg trivdes på skolen, og det gjør jeg jo.
Hun satt bare der og hørte liksom ikke etter . . . akkurat som hun kjedet seg . . så jeg følte bare at det ble helt teit å sitte der og snakke ut i luften . . .

Snakker du med foreldrene dine?
Ikke om sånne ting . . . problemer og sånt . . .
De har nok med sine egne problemer . . .

Mener du at de ruser seg?"
Nei, herregud! De hater slike ting . . . . men de krangler ganske mye . . . om meg og min bror . . . grenser og sånt . .  .
Så jeg er egentlig redd for at de skal flytte fra hverandre på grunn av meg . . . .
Hva er verst, at de bor hver for seg eller at de krangler?
Skilsmisse, så klart!
De kan krangle så mye de vil for meg hvis de slutter å gi meg og min bror skylden for det . . . og true med å flytte fra hverandre . . .
Det er aldri ungene sin skyld, vet du . . .
Voksne kan si slikt når de føler seg maktesløse . . .

Her bor jeg.
Er det ok at vi snakkes av og til?
Klart det!
Tusen takk for at du hørte på meg! Det er veldig viktig, det du gjør . . .
En rask klem, og så går han inn . . .

Mor i Parken rusler bort til Korskirken . . .