Hei. Trenger du noe?  Du ser ikke sånn ut  egentlig  

Nei takk.  Jeg er en av de heldige som slipper å bruke sånt.

Ja, da er du heldig! Hva er det der?

Motgift. Nalokson.

Så fint at du går rundt med det på deg! Jeg har også nalokson, men hver gang jeg får en slik, blir den liggende i en jakkelomme  og det er jo ikke sikkert at det er den jakken jeg har på meg neste gang. Dessuten stjeler jo folk en jakke så fort de får sjansen. 

Jeg har tre sånne hjemme  men jeg glemmer å ta med meg en når jeg går ut  

Hvordan har dere det? 

Du ser jo hvordan vi har det. Jeg gleder meg faktisk til jeg skal i fengsel, for da skal jeg prøve å slutte med dette her. Jeg håper at når jeg har sonet et halvt år i fengsel  så får jeg §12 soning i ett år. Men jeg er helt nødt til å ha en leilighet så jeg ikke havner rett på hospits, for ellers ryker jeg rett utpå igjen 

Bergen er en vakker by . . . for noen . .
Foto: Anbjørg Eilertsen

(Samtalen foregikk på famlende engelsk, en natt i Bergen)

Det hadde blåst og høljeregnet i mange timer, så jeg gikk inn på en 7-eleven for å kjøpe en kopp kaffe. 

Unnskyld! Hvor mye koster en slik jakke?

Jeg er ikke sikker, for jeg har fått den brukt . . . kanskje 4 - 5000.

Jeg har lyst til å kjøpe en slik, for det regner så mye i Bergen. Den er pen også.

Du ser ut som du fryser!

Ja, jeg er veldig kald, men jeg pleier å få lov til å komme inn hit og varme meg. De er snille her . . .

Er du virkelig nødt til å gå ute og fryse om natten?

Nei, vanligvis får vi kunder via internett, men når det er lite kunder, må vi ut på gaten, og jeg er yngst. Derfor er jeg den første som må ut.

Blir ikke de andre som er ute fast, sinte når du kommer?

Jo, jeg kan ikke ta deres plasser . . .

Du ser altfor ung ut. Hvor gammel er du egentlig?

Det har jeg ikke lov til å si.

Jeg har lyst til å treffe deg igjen. Har du et mobilnummer som jeg kan kontakte deg på? Kanskje vi kan spise lunsj sammen når du har fri?

Jeg har mobil, men bare for å ringe hvis jeg trenger hjelp. Jeg får ikke gi nr til noen, og jeg har ikke fri.

Hva? Har du ikke fritid? Alle har rett til fritid!

Hva slags arbeidsavtale har du da?

Jeg ønsker jo en helt vanlig jobb i Norge, men først må jeg holde avtalen med ham som fikk meg hit fra Albania.

Han sa at vi må jobbe 3 mnd for ham, så får vi passene våre tilbake, og da skaffer han oss fast jobb og leilighet her. Da får vi også vår del av pengene vi har tjent.

Er han fra Albania?

Nei, jeg tror han er herfra, for han snakker norsk slik som de som bor her, men han kan albansk også.

Hvordan er arbeidstiden din?

24/7. Vi får piller for å holde oss våkne, men når vi begynner å bli . . . gale . . . av mangel på søvn, får vi sove 4 timer. Så må vi arbeide igjen.

Du ser jo ut som et barn! Jeg tenker at du bare er 13 - 14 år, og du er så tynn!

Det er mange kunder som vil ha noen som ser veldig unge ut. . . .

Jeg er 17, men jeg har ikke lov til å snakke om personlige ting.

Vi får salat og slik mat som gir oss pen hud og holder oss tynne.

Blir du slått noen ganger?

Nei, for da får jeg stygge merker på huden . . . og jeg gjør alltid det jeg får beskjed om.

Hvor lenge har du vært i Bergen?

To og en halv måned . . . tror jeg. Det er vanskelig å holde rede på tiden når man jobber slik som dette . . .

Er du sikker på at han holder sin del av avtalen når du har vært her i 3 måneder?

Ja, jeg stoler på ham, for jeg har alltid vært lydig og gjort slik som han har sagt. . . .

Hun går langs reolene og studerer sjokoladene som ligger der.

Får jeg lov til å spandere litt varm mat på deg før du går ut gjen?

Nei, vi får ikke lov til å spise slik mat, for da legger vi på oss og får stygg hud.

Når jeg er ferdig i denne jobben, og får de pengene som han har tatt vare på for meg, skal jeg spise meg helt mett . . . på bare sjokolade!

Foto: Anbjørg Eilertsen

HASJ! . . .  .Hasj! . . . .hasj? . . . .
Er det ingen som har hasj her?
Ååååh . . .!
En unggutt, kanskje 17 år er veldig frustrert fordi han ikke får respons . . .

Klokken er halv tre om natten.

Det småregner, og den lille gruppen som står og venter på en ny dag, er ikke i humør til å snakke med folk de ikke kjenner . . . .
De kunne godt tenkt seg et varmt rom og en nattis selv, så medlidenheten med den velkledte ungdommen er ikke så overveldende . . .

Har du hasj?
Du er for sent ute! De som selger hasj, kommer ikke før i morgen.
Ja, men . . .?  Dette er jo Nygårdsparken for faen . . .
Du kan like godt gå hjem, sier en av de eldste som står der  . . .
Helvete!  Jeg MÅ ha noe å sove på . . . Er det virkelig ingen ting her?

Mor i Parken blander seg inn i samtalen:

Er du så hektet på hasj at du ikke klarer å gå hjem og legge deg nå når du ser at det ikke er noe her?

Selvfølgelig er jeg ikke hektet på hasj . . . . men jeg må ha noe å sove på . . .

Hva gjør du om dagene da . . . ?  Du pleier jo ikke å henge i parken, for da hadde jeg kjent fjeset ditt.

Jeg går på videregående faktisk!

Du må ikke tro jeg er narkoman bare fordi jeg kommer opp her en liten tur. Jeg hater sprøyter og slikt!

Da synes jeg at du kan slå følge med meg ned til 7-eleven, for der er det mer folk.

Her oppe kan de rane deg på et øyeblikk, for de vet at på denne tiden har politiet det altfor travelt til å kjøre oppom parken . . .

Rane meg?!

Tror du jeg er født i går, liksom?

Jeg er faktisk 18 år!

Bare kom, du . . . Jeg kan forresten hilse som folk: Mor i Parken her.

Han håndhilser og sier hva han heter, og vi vandrer ned mot Torgallmenningen.

Går det greit på skolen, eller er du mye borte?

Det går helt greit . . . men jeg har vært litt mye borte i det siste . . .
Men det er egentlig mest fordi læreren stresser meg hvis jeg kommer bare litt for sent . . .

Hvorfor kommer du for sent, da? Har du veldig lang vei?

Neida . . . æh . . . nei . . . egentlig vet jeg ikke . . .
Kommer du til å si dette til Utekontakten eller noe

Nei, bare til politiet,  smiler Mor . . . Han senker skuldrene og ler . . .

Jeg har vel egentlig droppet litt ut av skolen . . . men det har jo ingen ting med hasj å gjøre . . . .

Jeg har litt angst av og til . . . og dessuten aner jeg ikke hva jeg har lyst til å bli . . .

Vil du ha tlf nr mitt?  Så kan vi snakkes når du har tid på dagtid?

Gjerne! Du skjønner . . . jeg var hos en sånn psykologdame . . . men hun var bare interessert i om jeg trivdes på skolen, og det gjør jeg jo.
Hun satt bare der og hørte liksom ikke etter . . . akkurat som hun kjedet seg . . så jeg følte bare at det ble helt teit å sitte der og snakke ut i luften . . .

Snakker du med foreldrene dine?
Ikke om sånne ting . . . problemer og sånt . . .
De har nok med sine egne problemer . . .

Mener du at de ruser seg?

Nei, herregud! De hater slike ting . . . . men de krangler ganske mye . . . om meg og min bror . . . grenser og sånt . .  .

Så jeg er egentlig redd for at de skal flytte fra hverandre på grunn av meg . . . .

Hva er verst, at de bor hver for seg eller at de krangler?

Skilsmisse, så klart!

De kan krangle så mye de vil for meg hvis de slutter å gi meg og min bror skylden for det . . .og true med å flytte fra hverandre . . .

Det er aldri ungene sin skyld, vet du . . .
Voksne kan si slikt når de føler seg maktesløse . . .

Her bor jeg.

Er det ok at vi snakkes av og til?

Klart det!

Tusen takk for at du hørte på meg! Det er veldig viktig, det du gjør . . .

En rask klem, og så går han inn . . .

Mor i Parken rusler bort til Korskirken . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Mor! Har du sett Tone?

Nei, ikke i dag . . .

Hun trenger å være med noen, for hun mistet moren sin i overdose i natt . . .

Bodde ikke Tone hos moren sin?

Tror ikke at hun får bo der nå, og hun klarer sikkert ikke å være der uansett . .  Tenk å stå opp for å tisse, og så ligger moren hennes der på badet, død!

♥ ♥ ♥

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Tony!  Så bra du ser ut!  Hvor har du vært?

Hei Mor! Jeg har vært i behandling i 4 måneder, de to siste HELT rusfri. Si at du er litt stolt av meg da 

Nope!  Jeg er KJEMPESTOLT av deg . . .. men hvorfor er du i Nygårdsparken klokken tre om natten nå når du er rusfri?

Har du tenkt deg utpå igjen, eller tror du at det ikke er noen fare lenger?

Nei . . . Jeg skal ikke på noen sprekk, hvis det er det du tror.  Jeg ville bare oppom og vise hvor bra det går, og snakke med folk. . .

Sikkert at du ikke er her for å kjøpe noe?

Ikke noe kjøping her i gården! 

Sant å si, så leter jeg etter en som skylder meg penger, ganske mye, faktisk! Han var hos meg da jeg ble arrestert, rett før jeg skulle i behandling, og han er den eneste som visste at jeg hadde 60 000 Kr gjemt i veggen i stuen. Da de slapp meg ut kvelden etterpå, var pengene borte sammen med 8 hekto speed som jeg hadde gjemt et stykke fra huset . . .

Det kan jo være andre som har tatt det . . .

Nei, for de som tok det, lette ikke, og de tok bare det  . . . Jeg mistenker ham faktisk for at han blåste meg den kvelden, bare for å stjele de pengene . . . Og ham har jeg stolt på!

Ikke rot deg opp i noe trøbbel nå når du har klart deg så godt! Du trenger jo ikke speeden mer, og penger kan du tjene på en normal måte når du er ferdig i behandling . . .

Nei, JEG skal ikke ha noe trøbbel, men HAN er i trøbbel . . .  Se her! Denne skal han få hilse på, så får vi se om han kanskje klarer å komme opp med noe av det han skylder.

Er den ekte?

Ja, men jeg har ikke ammo ennå, ellers kunne du fått prøve den . . .

Har du tenkt å drepe ham?!

Ta det rolig! Selvfølgelig dreper jeg ham ikke.

Han skal bare motiveres til å skaffe tilbake det som han skylder.

Jeg ser etter en kompis som har maken, for han har lovet meg ammo . . .

Du trenger vel ikke ammunisjon når du ikke skal skyte noen. . . . Gønnere er ikke leketøy!

Sier du til MEG. . . Mor, du skulle bare visst! Jeg var 16 første gang jeg så en fyr bli skutt . . .

Tenk gjennom dette, Tony.  Hvis noe kommer ut av kontroll, og fyren dør, selv om du bare forsvarer deg, så ligger du jævlig dårlig an når det gjelder å bygge opp en rusfri fremtid . . .

Du Mor, du har ikke sett dette, og jeg kommer uansett ikke til å gjøre noe nå. Jeg skal bare danke den på et lurt sted den så den er klar til jeg er hjemme igjen.

Sikkert?

Ja!

Da har du jo god tid til å skaffe ammo, så da kan du bli med meg herfra nå, og så tar vi oss en kopp kaffe og snakker om normale ting.
Hvor skal du sove i natt?

Hos Terje. Det er han jeg skal møte.

Terje ble kjørt avgårde med ambulanse for en god time siden fordi en av nordafrikanerne kuttet ham med en diger kniv . . . . Han kommer ikke hit mer i natt i hvertfall . . .

Skal jeg høre om de har ledig seng i Bakkegaten?

Ikke politiseng, for jeg har ikke lyst til å ha gønnar med meg inn på politistasjon . . .

Kanskje en av de andre sengene er ledige . . .

Hallo, Bakkegaten, du snakker med Kåre . . .

Hei, det er Mor i Parken her. Har dere en ledig seng som ikke er politiseng?

Ja, det har vi faktisk. Hvem er det som trenger den?

Tony Olsen. Er det ok?

Ja, bare si at han må komme direkte hit, for vi kan ikke holde av noe . . .

Oki. Jeg går sammen med ham.

Ser du? Nå kan du sove noen timer i stedet for å reke her oppe og legge skumle planer.

Skumle planer, liksom!  Jeg skal bare ha tilbak de som er mitt!  Han sviktet meg en gang for lenge siden, og jeg tilga ham.  Den gangen sa jeg at det ikke måtte gjenta seg . . . så han har bare seg selv å takke.

Vet du hva jeg synes?  Jeg synes at du kan gi meg den gønnaren, og så kan jeg levere den inn som hittegods . . .

Ikke prøv deg!  De hadde sikkert ikke fått navnet mitt hos deg, men jeg har tross alt betalt for den . .  .

Hvor mye?  Kanskje jeg kan kjøpe den og levere den som hittegods . . .

Glem det! Jeg har lenge ønsket meg en sånn, så den får du ikke, nei!

Neivel, det var verdt et forsøk . . .

Lov meg at du ikke viser den til noen på Bakkegaten, for da blir det sikkert væpnet utrykning dit i natt.

Se her! Ingen ser den når jeg har den her, og her blir den til jeg går herfra i morgen.

Da må du bare ha en riktig god natt, Mor, og tusen takk for at du fulgte meg hit!

Bare hyggelig!  God natt, og sov godt!

Forresten, hvis du ser noe til Terje, må du hilse ham og si at jeg kontakter ham i morgen. . .

"Uskyldig" C-preparat?
Foto: Anbjørg Eilertsen

Du skjønner, jeg hadde sånn py på å gå ut igjen, for det sto en mistenkelig bil på parkeringen, og jeg hadde følelsen av at noen holdt øye med meg da jeg gikk inn.

Kanskje du bare trengte å sove?

Ja, jeg vet det, for jeg hadde nesten ikke sovet på en uke, og jeg var dødstrett, men urolig på samme tid, så jeg var nødt til å få fatt i noe å sove på. Dessuten hadde jeg glemt å kjøpe røyk.

Du pleier jo å ha piller liggende hjemme. var du tom?

Nesten. Jeg tok de to siste rivoene og en stolpe for i det hele tatt å komme meg ut, og så hadde jeg med meg et brett med Lyrica, som jeg hadde lovet en fyr.

Tanken var at jeg skulle innom tunnelen og få penger fra to som hadde lånt varer, og så skulle jeg kjøpe minus og dra hjem og sove. Han som skulle ha Lyrica, bor rett ved busstoppet, så jeg bare sendte ham en melding da jeg gikk ut døren.

På busstoppet var det en fyr som snakket i telefonen mens han hele tiden holdt øye med meg, så jeg gikk bortover mot taxiene. Da kom han diltende etter meg, så jeg bare hoppet i en taxi og dro rett til Straxen.

Det var mye krangling i tunnelen, og jeg tok et par lyrica mens jeg ventet der. Da jeg hadde fått pengene, avtalte jeg med en dopselger at vi skulle treffes på Danmarksplass. Vi gikk inn til en fyr, for han måtte dele opp.

Jeg fikk lyst til å teste dopen, så jeg tok en kvarting mens han drev og delte opp og pakket.

Plutselig våknet jeg av at bilen stoppet, og noen ristet i meg. Det var en som kjører svarttaxi. Han var kjempenervøs, for de andre hadde ikke klart å vekke meg da de skulle gå ut av bilen. Jeg husket ikke at jeg hadde bestilt noen taxi, og jeg hadde i hvertfall ikke tenkt meg til Åsane. Jeg sa hvor jeg bodde, men han ville se penger før han kjørte meg dit, og det var jo greit nok. Så duppet jeg igjen, og da jeg våknet var der ambulansefolk og politi på alle kanter. Bilen var borte, og det samme var 13 000 kr og det lille jeg hadde på meg av varer. Jeg måtte bli med ambulansen, for jeg hadde falt og slått meg i pannen på vei inn. Noen som så det, hadde ringt.

Nå har jeg sovet i to døgn på Rusakutten, og de tilbyr meg en 8 mg sub!

Jeg må bare komme meg ut og få fatt i noe . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Er det noe god speed her?

Jeg har bare dop, men den er veldig god . . .

Sa jeg dop, eller?!

Jeg kommer aldri til å trøkke i meg den driten der!

Hei, Mor. Vet du om noen som har god speed i kveld? Du vet sikkert hvem man kan stole på og ikke her oppe . . .

Jeg er speedet fra naturens side, så jeg trenger ikke holde rede på slikt. . . Hvor lenge er det siden du sov?

Ca en uke. Meg og Audun har holdt det gående sammen. . .  Vi hadde tenkt å kjøpe oss noe å lande på, men så er hele parken tom for piller . . . så da tar vi speed, for det er i hvertfall bedre enn minus . . .

Har du bruk for et kjempebra kamera?  Audun! Vis Mor kamera som du skal selge.

Her. . .

Hvor er det?

Hei!

Hvem har tatt kamera som sto her på benken?!

Skal vi se hvem som har vært her . . .

Jeg hadde det jo nettopp! Faen!

Du!

Du i rød jakke! Kom opp hit litt!

Sorry . . .Jeg må gå nå for å rekke bussen . . .

Du skal ingen steder før jeg har fått tilbake det du stjal fra meg!

Ser du denne gønneren?

Men jeg aner ikke hva du har mistet! Og nå går siste bussen min om fem minutter!

Slipp meg, for . . . Au!

Feiler deg?!

Jeg var jo ikke i nærheten av deg!

Bevis det! Kle av deg! No!

Foran en taus tilskuerskare må John kle av seg plagg etter plagg. Han er på gråten og klager for hvert plagg, men revolveren i Audun sin hånd gir ingen andre valg.

Til slutt går boxeren ned på anklene . . . Intet kamera . . . og ingen beklagelse.

Mor i Parken klarer ikke å tie lenger:

Audun! Du hadde det kanskje i lommen da du gikk borte mellom de trærne der. Beskriv hvordan det ser ut, så hjelper vi deg å lete.

Det er et helt vanlig lite svart kamera med et lite stativ.

Mange leter ivrig, men Audun har funnet seg et nytt offer:

En kvinne som sitter og smådupper, får vesken sin tømt ut på bakken, og når hun begynner å kjefte på ham, tråkker Audun sund tingene på bakken for å markere hvem som er sjefen . . .

Han ser ikke noe kamera, så han går videre inn mellom trærne, rett mot en liten klynge mennesker.

Hun der var oppe og snakket med meg i sted. . .

Tøm lommene dine!

En elegant ung kvinne står litt i utkanten av flokken. Hun er et lett bytte, for ingen kjenner henne.

Tøm lommene dine før du får smake denne!

Jeg har ikke tatt noe! Gå vekk!

Dere to, ta og gå gjennom lommene hennes! 

Ta vekk den gønneren!

Bare hold kjeft og gjør som jeg sier!

Med alvorlige ansikter begynner de to jentene å kroppsvisitere den østeuropeiske jenten som de ikke kjenner. De klapper utenpå lommene, men det er ikke godt nok:

Tøm lommene, sa jeg! Tror dere jeg er dum eller?

Et bitte lite fotostativ kommer til syne . . .

Ser dere! Jeg visste det! Kom med kamera også!

Jeg viste deg det stativet og spurte om du hadde mistet det, og du sa at det ikke var ditt! Du sa at du bare mistet kamera!

Jenten virker mer sint enn redd

Du spurte ikke om noe! Du bare snek deg innpå meg for å få fatt i kamera. Hvor har du gjemt det?!

I en ustø hånd peker revolveren på henne, bare noen centimeter fra nesen hennes.

Ser du denne? Jeg har lyst til å trøkke den ned i halsen på deg!

En stor, velfylt lommebok hales ut av innerlommen hennes, og Audun snapper den med et smil.

Få den! Det er en annen sine penger!

Han kaster kort, lapper, billetter rundt seg mens han går . . .

Få pengene! Jeg MÅ ha de pengene!

Hahaha! Det er dine kort, og dine flybiletter, men noen andre sine penger?!

Han kaster fra seg den helt tomme lommeboken og begynner å telle penger mens han går. Jenta gråter og kjefter, men tør ikke gå på ham. Ingen blander seg inn, for vi vet ikke om revolveren er ekte, og Audun virker ikke særlig stabil.

Gi meg det!

Seks tusen, syv tusen, hahaha! Åtte tusen til meg. . . da kan du få beholde kamera . . .

De dreper meg hvis jeg ikke har pengene med meg!

Driter vel jeg i!

Audun rusler rolig ut av parken sammen med et par kompiser.

Ååååå!  Hvorfor hjalp dere meg ikke!

Hun er sint på alle som står igjen rundt henne.

Du overlevde!  Så du ikke at han hadde gønner?

Tror du ikke han der tør å skyte?

Hva skulle du her i parken med så mye penger og i de der klærne?

Jeg skulle treffe en jeg kjenner.

Hvem skulle du treffe?

Dere kjenner ham ikke.

Har du et sted å være, eller reiser du i kveld?

Gå vekk! Ingen av dere kan hjelpe meg nå . . .

Med langsomme skritt forlater hun parken . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Åååååh!

Hva er det?  Har noen slått deg?

Når noen holder hendene rundt hodet og utstøter høye smerteskrik, tenker Mor automatisk "skade". . .

Noen har tatt tingene mine, og jeg vet nok hvem det er . . .

De kan bare vente seg . . .

Jeg vet hvor de bor, og nå har de gått over streken!

Så du at de tok dem?

Nei, jeg var og hentet vann, og når jeg kom tilbake var både sekken og håndvesken min borte . . . Faen!

Det er så mange kyniske folk her oppe at jeg blir helt kvalm!

I går var det en som stjal mobilen min . . . Jeg er så LEI . . .

Hun snufser og banner . . .

Kanskje du er klar for å forandre livet ditt?

 Tror du virkelig at jeg kan leve uten noen ting?!

LAR da, kanskje det er mulig for deg?

Jeg var jo i LAR, for faen! De tok Metadonen fra meg uten grunn!

Er det lenge siden?

I fjor, etter påske. De hadde forandret åpningstider på utdelingen, og jeg kom for sent. Så røk jeg utpå, og da jeg sa det som det var, mistet jeg LAR.

Ta kontakt med LAR-nett og så kan de hjelpe deg til å finne ut hvordan du kan prøve å få komme inn igjen i LAR, hvis det fungerer for deg.

Her er nr til Karen. Hun er kjempegrei!

Kan du bli med meg? Jeg har så mye angst når jeg skal snakke med nye folk!

Oki! Da ser jeg etter deg her på formiddagen, så kan vi ringe til Karen og ordne en avtale. Hvis hun kan ta imot oss med én gang, går vi dit sammen.

Avtale! Tusen takk! Får jeg gi deg en klem?

Klart det!

Og så skilles vi.

Jeg ser henne aldri igjen, og en dag får jeg vite at hun ble funnet død i leiligheten sin.

"Sikkert overdose på kork", sa han som fortalte meg det. . .

   ♥ ♥ ♥  R. I. P. ♥ ♥ ♥

Foto: Anbjørg Eilertsen

En ungdom lå og sov på en benk i høljeregnet i natt . . . Det vil si . . . jeg trodde først at han sov.

Grå hudfarge, dryppende våt og iskald

Jeg snakket til ham. Ingen respons.

Ristet forsiktig . . .

Fremdeles ingen respons, men jeg kunne se at han pustet . . .

Til slutt slo han opp øynene, hakket tenner og forsøkte å forklare noe som var umulig å forstå.

Jeg tok ham med inn på nærmeste 7-eleven og kjøpte en kopp kakao til ham . . .
Han fikk lov til å stå der inne og drikke kakaoen, mot at jeg lovet betjeningen å passe på at han ikke stjal.

Etter en liten stund fikk jeg vite at han hadde vært i Norge bare noen uker, og at han håpet å få en jobb, uansett hva.

Har du ingen du kan sove hos?

Nei, jeg sov i bilen til en som jeg har kjent noen dager, men nå er han i Oslo . . .

Når kommer han tilbake?

Vet ikke . . .

Vannet fra klærne hans dannet dammer på gulvet, og jeg tenkte med gru på hvordan han skulle fryse de kommende timene . . .

Så gikk vi ut i regnet igjen . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Mor! Eg må snakke litt med deg!

Du vet han der Tore som eg var med i hele går. Har du sett ham nå i kveld?

Nei, ikke som jeg kan huske. Er et noe galt?

Han forsvant jo med sekken min med alle varene . . .

Faen! Eg sliter no . . .

Skal jeg ringe deg hvis jeg ser ham?

Ringe?! Nei, mobilen måtte eg selge for å få meg en friskemelding, så den er gone . . .

Hvor bor han der Tore da?

Han har jo ikke noe sted å bo!  Det var derfor han skulle hjelpe meg å få ut noen varer, og så skulle han få sove hos meg. . .

Men han vet ikke hvem jeg jobber for . . .

Bare vent til de får høre om dette . . .

De kommer til å ta ham så jævlig . . .

Kunne du ha hjulpet meg med en tusenlapp til i morgen?  Bare så jeg får jobbet meg litt opp igjen.

Sorry! Du vet jo at jeg ikke går opp hit med masse penger på meg . . .

Der! Der er jo Tore!

Hvor ble det av deg i går? Og hvor er sekken min?

Sekken din? Vet vel ikkje eg . . .

Du kubbet jo her, og eg forsøkte flere ganger å få deg med . . . Til slutt bare gikk eg, for eg var nødt til å kjøpe meg noe mat.

De andre sa at du hadde byttet sekk med meg før du gikk . . .

Den der? Den har aldri vært min! Det er vel ikkje min feil at du knasket i deg alle de pillene og tok minus så eg ikkje fikk deg våken!

Au!

Slutt!

Feilar det deg?

Åååh, ring politi! Han e jo klin gal!

Tore har fått fatt i en lang kjepp og tar igjen.

Terje faller . . . og reiser seg fort opp igjen med en stein i hånden . . .

men i stedet for å slå, sparker han Tore så han faller og treffer steinkanten med bakhodet . . .

STOPP! Nå ringer jeg ambulansen, og da kommer politiet også!

Hallo! Mor i parken her.

Fint hvis dere kan sende to biler til den øverste rundingen i Nygårdsparken.

Be dem se etter et rødt, blinkende lys.

To personer er skadet. Den ene har slått seg stygt i hodet og blør en hel del.

Ønsker de hjelp?

Håper det. Begge trenger tilsyn av helsepersonell og eventuell sårbehandling, og den ene var bevisstløs et minutt eller så da han slo seg i hodet.

Ligger han i stabilt sideleie nå?

Nei, han forsøker å banke dem som ikke hjalp ham å ta den andre . . .

Der faller han. Skynd dere! Jeg må legge på.

Ta det med ro nå! Ambulansen kommer . . . og sikkert noen hvite biler også . . .

Har du ringt? Helvete!

Eg stikker . . .

Terje forsvinner idet to politibiler svinger inn i parken.

Tore sitter i veikanten og skjeller ut Mor i Parken for at hun ringte "akkurat når jeg fikk overtaket". . .

Hva har skjedd her?

Det var en som sparket meg . . .

Besvimte du?

Hæ . . . nei . . . ikke . . . tror ikke det . . . men jeg ser ikke klart . . .

det er noe med øynene mine . . .

Kom, så skal du få legge deg på båren, så får en lege vurdere om du skal rett opp til Haukeland . . .

Eg skal vel faen ikkje med noen sykebil . . . slipp meg! Au, han snuten knekker armen min!

Ta det rolig! Du er skadet, og vi må sjekke hvor alvorlig det er.

Hvem var det som gjorde dette?

Slipp meg! Jeg har ikke gjort noe!

Har du legitimasjon på deg?

Nei!

Hvem sitt kort er dette da? Og disse tablettene . . .

Mor går videre for å se etter Terje, men han er borte vekk . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

"Hei, Mor! Det ligger en fyr nede ved trappene! Kan du komme hit?"

Skikkelsen er søkkvåt og ligger ved foten av en stentrapp. Ved siden av ham ligger en plastpose med tomflasker, og en sprøyte uten plasthette stikker frem under hånden hans.

Han puster ujevnt og med lange mellomrom , og Mor sjekker pulsen.

Reagerer litt på smertestimuli, men slår ikke opp øynene.

Hei! Hvis du ikke svarer, ringer jeg ambulansen, og da får du MOTGIFT . . .

Ordet motgift er selve trumfen når det gjelder folk som ikke orker å si noe, til å vise at de hører, men denne gangen utløser det ikke noen som helst reaksjon.

"Hei, Mor i Parken her. En nedkjølt person som er nesten i overdose på heroin ved trappen rett utenfor øverste porten i Nygårdsparken.

Han har tatt en del piller og alkohol i tillegg til heroin, så det er mulig at han kommer til å gå i overdose . . ."

" Bare legg ham i sideleie og pass på at han puster så kommer det en ambulanse om noen få minutter . . ."

Ivrige hender vinker ambulansen opp til trappen, og snart begynner motgiften å virke . . .

"Åååååh . . . Måtte dere ødelegge alt?! Jeg fryser sånn, og nå er jeg dårlig også . . . "

Ingen takk til ambulansefolkene, men de er like vennlige uansett:

"Hva annet har du tatt?"

"To Lyrica og noen Sobriler . . . og så litt speed tidligere i dag . . .

"Alkohol?"

"Ja, noen Cider.

Kan jeg få komme ned på rusakutten? Jeg fryser så jævlig!"

De klaprende tennene gjør det vanskelig å snakke, og han får et teppe rundt seg før ambulansen setter kursen mot legevakten . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Mor i Parken setter kurs mot garasjen ved togstasjonen.

Der er plussgrader hele vinteren, og mange går inn dit for å sette en dose og slappe av litt i ly for regnet . . .

En natt lå en 17-år gammel jente og sov under en bil der inne . . .

Hun hadde stukket av fra en barnevernsinstitusjon, så hun våget ikke å oppsøke de vanlige overnattingsstedene.

Noen gutter møttes der for å kjøpe fart, og da de oppdaget henne, inviterte de henne med seg hjem "på fest".

Frossen, søvnig og litt ruset, tok jenten mot en sigarett med "litt syntetisk pot", som den ene tok opp fra en lomme . . .

Etter få minutter var hun glad i hele verden og tillitsfull som et lite barn. .

Klart hun ville bli med disse snille guttene hjem og sove på sofaen deres til neste dag!

Guttene var ferdige med å handle, og i bilen fikk hun litt cider fordi hun var tørst . .  .

Hun våknet forfrossen i et, skittent ukjent rom med to madrasser som eneste møblement. Sprøyter, blodig papir, og matrester mellom noen flasker med stearinlys.

Vekk!

Jeg må komme meg vekk før noen dukker opp!

Buksen hennes lå på den andre madrassen, og hun fikk den fort på seg mens hun kjempet mot tankene som trengte seg på . . .

Kan ikke tenke på det nå. Jeg må vekk herfra med én gang!

Døren var vanskelig å åpne, men ikke låst, og hun kom ut i en gang med knust vindu i den ene enden og en åpen inngangsdør i den andre . . . tre dører var lukket, og hun hørte sinte stemmer bak den ene idet hun passerte den på vei ut.

Råtnende bygningsplater i noe som en gang hadde vært en hage, boss slengt rundt omkring . . .

Hun gled og snublet uten å ense høljeregnet, til hun kom ut på fortauet. Mennesker hastet forbi, og biler sprutet vann på henne men hun bare gikk og gikk . . .uten annet mål enn å komme seg langt bort.

Jakken! De har sikkert tatt alle tingene allerede . . .

Aldri i livet om jeg går tilbake dit!

Hei! Du ser ut som du fryser.

Gå vekk!

Nei, jeg går ikke fra deg før du har kommet deg i hus. Har du langt å gå?

Intet svar . . .

Hun krysser veien og setter seg på benken i et busskur.

Kan du gå din vei og la meg være i fred?

Nei, men du kan få en sigarett . . .

Takk! Har du fyr også?

Dype trekk, men ingen tegn til å slappe av . . .

Jakken min er vekke . . . Alt er vekke . . .

Ordene uttales annerledes nå, trege og oppstykkede på en "kunstig" måte, og Mor rekker akkurat å tenke "epilepsi" før anfallet starter . . .

Ned på fortauet med jenten, en arm under hodet hennes mens 113 tastes. Men HVOR ER VI?

Medisinsk nødtelefon.

Epilepsianfall hos forkommen, ukjent ung jente. I et busskur ikke så langt fra Stadsporten.

Hvilken gateadresse er du på?

Aner ikke! Og jeg kan ikke forlate pasienten. Kong Oskarsgate eller Natlandsveien, litt nedenfor Betanien. Se etter et rødt blinkende lys på fortauet. . . .

Jenten kaver så mobilen faller ned på fortauet, og batteriet havner i en liten dam. Søkkvått!

Faen! Ingen vits å sette den sammen før den er tørket. Lurer på om ambulansen er på vei.

Hun uler nå . . . en fæl lyd . . . som om hun er hinsides pga smerte, men hun puster i hvertfall . . .

Lyden kuttes brått, kroppen blir slapp, og lyden av sirener får Mors håp til å stige.

Hva er det? Hva har skjedd?

Du fikk et anfall. Har du epilepsi?

Hva? Vet ikke . . . nei . . Hvor er jeg?!

Ambulansefolkene tar over, mobilen reddes,  og det går nesten et år før neste gang vi treffer hverandre . . .

Vi har altfor mange narkomane i Bergen.

Skal vi hjelpe dem til å bygge en fremtid . . . .

eller la dem ligge ute når de ikke oppfyller kravene vi anvender for å 'oppdra' dem ?  ?  ?

Begge deler vil sikkert 'få noen av dem bort fra parken'

Vi har ingen å miste!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Mor! Kan du ringe og høre om det er noen ledig politiseng i Bakkegaten?

Sorry . . . Der er fullt! Jeg ringte for en times tid siden . . .

Håpet slukkes i blikke hans, og han setter seg på stenbenken med ryggsekken på.

Hvor sov du sist natt?

"Har ingen steder å sove, så jeg tok speed for å holde meg våken . . . "

Hvor lenge er det siden du sov innendørs?

Bare et par dager. Du skjønner . . . jeg slapp ut av kjelleren etter 6 dager der . . . Egentlig så fikk jeg fire uker varetekt, men så hadde de ikke plass til meg . . . så de måtte bare la meg gå . . .

Har du snakket med NAV?
  Ja, men alle hospitsene er fulle . . . og de sa at jeg måtte finne noe selv . . . men hvem tror du vil prioritere meg på en visning ?

Bli med ned på 7-eleven, så kjøper jeg noe varmt til deg . . .

Neida, det går bra! Jeg får helt sikkert sove hos en tjommi . . .

Jeg vet at du hater at noen synes synd på deg, men jeg gjør bare det samme som du ville ha gjort for meg . . . Jeg er glad i deg, vettu.

Ja, jeg er glad i deg også . . . men jeg liker ikke å si det . . .

Du trenger ikke si det, for jeg ser det i øynene dine når vi treffes . . . Kom, så går vi!

Du kan jo la meg bestemme litt, for én gangs skyld!

Mor i Parken ler, og snart er vi inne i varmen og kjøper kaffe og pizza.

Mannen bak disken gir ham et ekstra pizzastykke og mumler noe om at det begynner å bli tørt, så han skal egentlig kaste det . . .

Han blir stående der inne og spise mens Mor i Parken setter kurs mot garasjen ved togstasjonen.

Der er plussgrader hele vinteren, og mange går inn dit for å sette en dose og slappe av litt i ly for regnet . . .

En natt lå en 17-år gammel jente og sov under en bil der inne . . .

Hun hadde stukket av fra en barnevernsinstitusjon, så hun våget ikke å oppsøke de vanlige overnattingsstedene.

Noen gutter møttes der for å kjøpe fart, og da de oppdaget henne, inviterte de henne med seg hjem "på fest".

Frossen, søvnig og litt ruset, tok jenten mot en sigarett med "litt syntetisk pot", som den ene tok opp fra en lomme . . .

Etter få minutter var hun glad i hele verden og tillitsfull som et lite barn. .

Klart hun ville bli med disse snille guttene hjem og sove på sofaen deres til neste dag!

Guttene var ferdige med å handle, og i bilen fikk hun litt cider fordi hun var tørst . .  .

Hun våknet forfrossen i et skittent ukjent rom med to madrasser som eneste møblement. Sprøyter, blodig papir, og matrester mellom noen flasker med stearinlys.

Vekk!

Jeg må komme meg vekk før noen dukker opp!

Buksen hennes lå på den andre madrassen, og hun fikk den fort på seg mens hun kjempet mot tankene som trengte seg på . . .

Kan ikke tenke på det nå. Jeg må vekk herfra med én gang!

Døren var vanskelig å åpne, men ikke låst, og hun kom ut i en gang med knust vindu i den ene enden og en åpen inngangsdør i den andre . . . tre dører var lukket, og hun hørte sinte stemmer bak den ene idet hun passerte den på vei ut.

Råtnende bygningsplater i noe som en gang hadde vært en hage, boss slengt rundt omkring . . .

Hun gled og snublet uten å ense høljeregnet, til hun kom ut på fortauet. Mennesker hastet forbi, og biler sprutet vann på henne men hun bare gikk og gikk . . .uten annet mål enn å komme seg langt bort.

Jakken! De har sikkert tatt alle tingene allerede . . .

Aldri i livet om jeg går tilbake dit!

Hei! Du ser ut som du fryser.

Gå vekk!

Nei, jeg går ikke fra deg før du har kommet deg i hus. Har du langt å gå?

Intet svar . . .

Hun holder armene rundt seg selv, og fortsetter å gå, mens hun forsøker å tenke klart. Det er helt umulig.

Hun krysser veien og setter seg på benken i et busskur.

Mor i Parken setter seg også.

Kan du gå din vei og la meg være i fred?

Nei, men du kan få en sigarett . . .

Takk! Har du fyr også?

Dype trekk, men ingen tegn til å slappe av . . .

Du blir syk! Du trenger å komme i hus og få varmen i deg.

Har du ikke en regnjakke?

Jakken min er vekke . . . Alt er vekke . . .

Ordene uttales annerledes nå, trege og oppstykkede på en "kunstig" måte, og Mor rekker akkurat å tenke "epilepsi" før anfallet starter . . .

Ned på fortauet med jenten, en arm under hodet hennes mens 113 tastes. Men HVOR ER VI?

Medisinsk nødtelefon.

Epilepsianfall hos forkommen, ukjent ung jente. I et busskur ikke så langt fra Stadsporten.

Hvilken gateadresse er du på?

Aner ikke! Og jeg kan ikke forlate pasienten. Kong Oskarsgate eller Natlandsveien, litt nedenfor Betanien. Se etter et rødt blinkende lys på fortauet. . . .

Jenten kaver så mobilen falt ned på fortauet, og batteriet falt ut. Søkkvått!

Faen! Ingen vits å sette den sammen før den er tørket. Lurer på om ambulansen er på vei.

Hun uler nå . . . en fæl lyd . . . som om hun er hinsides pga smerte, men hun puster i hvertfall . . .

Lyden kuttes brått, kroppen blir slapp, og lyden av sirener får Mors håp til å stige.

Hva er det? Hva har skjedd?

Du fikk et anfall. Har du epilepsi?

Hva? Vet ikke . . . nei . . Hvor er jeg?!

Ambulansefolkene tar over, mobilen reddes,  og det går nesten et år før neste gang vi treffer hverandre . . .

Foto:Anbjørg Eilertsen

Noen lysblink under et stort tre. En søkkvåt mann lå på kne og lette etter noe i det flakkende lyset fra en lighter.
"Gå vekk!" utbrøt han da Mors nyssgjerrighet lokket henne nærmere.

"Trenger du bedre lys?" spurte mor og tente lommelykten.
"Kan jeg få låne lykten et øyeblikk? Du får den tilbake om to sekund!"
"Nei, men jeg kan lyse for deg. Hva har du mistet?"
"Ingen ting. Jeg bare håper å finne noe som en eller annen har mistet, fordi jeg er syk. Jeg må ha i meg noe heroin, for det jeg kjøpte tidligere i dag, virket ikke i det hele tatt."
 Fyren så faktisk nokså dårlig ut i tillegg til at han var søkkvåt.

"Trenger du en røyk?"
Han lyser opp, retter frem en skitten hånd: "Kan du ta en til meg? Jeg ser jo ikke ut!"
Han får litt håndrens og en papirserviett.
"Tusen takk! Du er en engel!"
"Kan du ikke dra hjem og sove noen timer, så får du varmen i deg? Du kan jo komme tilbake i morgen tidlig."
"Hjem? Hvor? Jeg har karantene på Straxen fordi jeg har sovet der flere netter etter hverandre, og da må man finne seg et annet sted å sove før man får lov til å komme tilbake."
"Bakkegaten da?"
"Fullt! Politisengene også. . . . Jeg fryser så jævlig!"
 Han hakker tenner mens han snakker.
"Har du ikke noe rom et sted?"
"Nei, for jeg ble innlagt på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse, og så har jeg en infeksjon i ene leggen. Da jeg ble utskrevet, hadde jeg mistet rommet fordi jeg ikke hadde ringt og sagt fra at jeg var på sykehus."
"Hvor lenge er det siden?"
"En uke, tror jeg. Jeg fikk resept på noe antibiotika, men jeg har ikke hatt penger til å hente noe på apoteket."
"Får jeg se på leggen din?" Leggen er rødflammet og hoven.
"Det brenner i leggen mens hele meg fryser"
"Du må til lege, for det er farlig å gå rundt og fryse med infeksjon i kroppen. Kom, så går vi ned på Legevakten"
"De tror bare at jeg kommer dit for å varme meg, og så får de vaktene til å hive meg ut!
Jeg var der rett etter at jeg kom fra sykehuset.
Dessuten er det så vondt å gå at det er bedre å være her til det kommer noen som jeg kanskje kan bomme noe av . . . ." 
Han har gitt opp å lete og hakker mer tenner enn før, og ansiktet er gråere. Det blir helt feil å forlate ham her i en slik tilstand.
 "Jeg blir med deg, så går det helt sikkert bra. Er det ok at jeg ringer etter ambulanse?"
Han nikker resignert, og Mor slår 113. AMK kaster ikke bort tid på å diskutere om han kvalifiserer for en tur på Legevakten:
 "Vi sender opp en ambulanse, og så får de vurdere hva han trenger."
Etter få minutter stopper ambulansen ved siden av oss.
"Han må i hvertfall få opp temperaturen, og så får legen vurdere leggen hans," sier de på ambulansen, og jeg blir med til Legevakten.
Der får han tildelt rom så han kan ligge og vente, og noen gir ham et par tepper, men han bare skjelver og hakker tenner.
 Det blir tatt blodprøve, og en lege kommer inn og undersøker ham. "Vi legger ham inn på Haukeland igjen . . . Det var jeg som la ham inn for halvannen uke siden også," sier legen med et sukk.
Mor tar farvel med ham i ambulansen og lover å komme opp med røyk i morgen.