5.Et barn er født . . .

De neste tre ukene kretset "Mor i Parken" sine tanker mye om Maria, men det kom ingen telefon på en stund, og "Mor" måtte bare vente. . .

Hallo!

De tok ham fra meg!

Satan! No klarer jeg ikke mer!

Hvor er du? På mødrehjemmet?

Nei, nede på veien . . . Jeg bare løp ut . . .ellers hadde jeg drept noen!

Jeg kommer opp til deg med én gang, og du må ta tlf når jeg ringer. Hvis du ikke svarer, blir jeg veldig redd for deg.

Ok. Når er du her?

Om en liten halvtime, kanskje før . . .Jeg har aldri tatt tiden oppover der . . .

Egil konsentrerer seg om kjøringen og virker ikke berørt av situasjonen i det hele tatt, men jeg vet at skinnet bedrar.
For tre år siden mistet han daglig kontakt med den lille gutten sin, og Maria sin situasjon vekker mange minner.

 Mor i Parken ringer til Maria, ingen svarer . . .

Minuttene tikker avgårde mens alle slags skrekkbilder farer gjennom hodene våre.

Jeg vet om en venn av henne her i nærheten. Vi sjekker om hun er på vei dit for å kjøpe noe . . .

Han girer ned og svinger inn på en sidevei.

Der er hun!

Kan du stoppe rett bortenfor henne og sette på nødblinken? Så dekker du broen så hun ikke løper ut på den.

Det skal gå bra, dette, men ring polisen hvis du ser at jeg er nødt til å holde henne.

Gå vekk!

Hører du? Jeg orker ikke mer!

Maria, det er du som er mammaen hans, uansett hva som skjer. Hva heter gutten din?

Tom André, men han er ikke døpt engang. . . kanskje de gir ham et helt annet navn . . .

Når ble han født? Jeg fikk ingen telefon fra deg.

Den 8. Han er bare 17 dager, og de tok ham bort fra meg!

Hvorfor sa de ingen ting?!

Tenk om de ikke er snille med ham!

Hva skjedde egentlig?

Han kom jo litt før tiden, og så fikk jeg komme opp på mødrehjemmet. Har du vært inne på det stedet?

Bare på møter, så jeg er ikke kjent der. . .

De sier at de skal hjelpe oss, men det gjør de ikke. Jeg har sovet dårlig, fordi det var vanskelig å få ham til å sove.  . . og så sier de at jeg har dårlig døgnrytme!

Og de hjelper deg ikke med barnet. De bare maser om rutiner og slikt, men de viser meg ikke hva de vil at jeg skal gjøre.

Når jeg kom, var de veldig hyggelige og skrøt av at jeg var flink. . . i hverfall slik jeg oppfattet det. . .

Forsto du alt som de sa til deg?

Nei, for de bruker mange ord som jeg ikke tror du kan en gang

Spurte du hva de mente?

Ja, og da bare gjentar de det litt langsommere, som om jeg er retarded eller noe sånt. Det var akkurat som om de leste fra en bok . . .

Spurte du om de kunne hjelpe deg å passe ham, slik at du fikk sove?

Neeei, ikke akkurat spurte, men jeg sa at jeg var veldig sliten, og at mamma eller bestemor helt sikkert hadde passet ham hvis jeg var hjemme.

Da sa de bare at det er derfor det er så viktig å lære barnet gode søvnvaner . . . men hallo! Alle barn lærer ikke slike ting like fort. Det vet jeg, for søsteren til Jim har en gutt som er vansklig å få til å sove, og han er to år!

Så spurte jeg om perm i helgen for å få sove ut, for mamma sa at hun kunne passe ham.

Jeg fikk ikke perm, for de hadde ikke fått observert oss nok.

Trøtt og sliten som jeg var, sa jeg at de hørtes ikke ut som om de var vant til spebarn i det hele tatt.

Hvordan tok de det?

De så på hverandre og snakket om noe annet, men jeg fikk jo ikke perm da.

Så ba de meg om å holde ham våken fordi de skulle filme oss, men da var han trøtt, så han ville bare sove,
og når jeg forstyrret ham, begynte han å gråte, og jeg fikk kjempedårlig samvittighet, for jeg følte at jeg plaget ham.

Jeg sa til dem at de fikk filme mer senere, for han trengte å sove, og da begynte hun ene å si at jeg ikke samarbeidet og at det ikke hadde noen hensikt å være der når det var så vanskelig å nå frem til meg.

Var de sinte?

Ikke egentlig, men det er litt vanskelig å vite. Hun ene virket sint, men hun snakker nesten alltid sånn.

Hva skjedde videre?

Jeg ringte til mamma, og så kom hun opp og hentet oss når han våknet igjen. Vi dro på en kafe og pratet, og hun sa at jeg var nødt til å klare dette, for ellers kan barnevernet ta gutten min.

Etterpå kjørte hun meg opp igjen, og ingen sa noe når de så at vi hadde vært ute.

Så de deg da du dro?

Vet ikke, jeg gråt da jeg gikk ned til bilen, så jeg så i hvertfall ikke dem.

Om kvelden var alt normalt, virket det som.

Så var jeg der hele helgen, og Tom André sovnet faktisk ganske fort, så jeg fikk sove en del også.

Filmet de dere i helgen da?

Nei, det er det som er så rart. De snakket nesten ikke med meg i helgen, og de sa ikke at de skulle filme i dag (mandag) heller, men jeg regnet med det.

I stedet kom hun ene og sa at vi skulle ha et møte. Jeg ringte mamma fordi jeg ville ha noen med meg, men hun hadde ikke tid, og de nektet å utsette møtet så hun kunne rekke det.

Du skulle ha ringt advokaten din, hvis du har en . . .

Jeg forsøkte å ringe til en som jeg hadde for lenge siden, men jeg fikk ikke fatt i ham.

På møtet kom det noen fra barnevernet, og da skjønte jeg at de var der for å ta ham.

Hva sa de?

De sa at jeg ikke kommuniserte godt nok med barnet, men det vet jeg at jeg gjør! Og så sa de at jeg var avvisende og ikke mottakelig for veiledning.

Hvilken veiledning?! Jeg har ikke fått veiledning . . . i hvertfall ikke veiledning som jeg har forstått noe ut av!

Hva sa du?

Jeg sa at de ikke hadde lært meg noe som helst, og at de ikke kunne ta gutten min før jeg hadde vært der i 6 uker, slik vi hadde avtalt.

Til slutt kastet jeg all verdighet overbord og tigget og gråt om å få en sjanse til . . .

De så nesten ut som om de likte det . . .

Så sa de at jeg måtte hjelpe dem å pakke noen av sakene hans. Det var da jeg løp ut . . . og så ringte jeg til deg . . .

Du må aldri tro at du kaster verdigheten overbord når du ber om noe for barnet ditt!

Hvor er Jim? Har han fikset leilighet til dere?

Han, nei. Han sitter i varetekt for noe han ikke har gjort! Han kjørte pirattaxi, uten førerkort, for en kamerat som har bil, og så tok han på en fyr som skulle til Arna.

Plutselig ble de stoppet, og Jim sa selvfølgelig ikke at det var pirat taxi. Han sa at han var på tur til Arna sammen med kompisen sin.

Passasjeren hadde masse hasj i en bag som sto i baksetet på bilen, og narkobikkjen viste interesse for bagasjerommet på bilen også.

Dessuten var Jim speedet.

Det endte med at begge havnet i varetekt, så der er det ikke mye hjelp å få foreløpig.

Vet du hva vi gjør nå? Vi kjører deg hjem til din mor, og så kan vi hjelpe deg med å pakke og sånn i morgen ettermiddag. Oki?

Du trenger å hvile nå, enten du får sove eller ikke, og husk at du ikke kan tenke på å ruse deg nå, selv om alt er vanskelig.

du må fortsette med pisseprøver, slik at du kan bevise a du klarer å ta vare på gutten din.

Jeg ringer til mødrehjemmet, og sier at vi kommer opp og pakker i morgen.

Og slik blir det.

Maria flytter hjem, og moren hennes sykemelder seg for å hjelpe henne noen dager.

Det er mye som skal ordnes:

Møte med NAV angående leilighet, møte med barnevern, advokat, foreldrene til Jim, urinprøver, legebesøk . .

Sent en kveld får jeg sms fra mor til Maria:

Er du våken?

Jeg ringer til henne med én gang.

Hei! Hvordan går det?

Har du sett Maria?

Hun skulle bort til en venninne i nabohuset her, og da hun ikke kom tilbake, ringte jeg. Da var telefonen hennes avslått, og nå er jeg så redd for at noe har skjedd!

Hun har jo vært så deprimert etter at de tok gutten, at jeg er livredd når hun er alene.

Har du snakket med venninnen som hun besøkte?

Ja, og hun sier at hun ikke var hjemme da i det hele tatt!

Har du snakket med politi?

De bryr seg jo ikke før det har gått et døgn eller to . . .

Jo, hvis du sier det om at hun er veldig deprimert og at hun flere ganger har snakket om å gjøre slutt, så tar de det alvorlig.

Bare ring til dem, du, så begynner vi å se etter henne og spørre på de stedene som jeg vanker . . .

Vi fant henne ikke den natten . . .

Dagen etter ble hun funnet. . . men da var det for sent. . .

R. I. P. Maria

♥ ♥ ♥