11. mar, 2019

En mor forteller

Hallo! 
Det er bare meg. 

Hei! Hvordan går det med Steinar?


Jeg besøker ham i fengselet hver eneste uke. I begynnelsen måtte vi ha glassvegg, men han har vært så flink under dette oppholdet, at litt etter litt har han fått større frihet.

Han sier at han har bestemt seg for å være voksen nå, så det er slutt med rusing for fremtiden. Jeg fortalte hvor stolt jeg var av ham, og jeg så at han var stolt selv også.

Han sier at han skal gå mer på skole, men først skal han i rehabilitering når han kommer ut. Skulle hilse og si at han gleder seg til å vise deg hvem han er blitt.

Tusen takk! Hils masse tilbake og si at jeg er veldig stolt av ham.

Hallo! Jeg tenkte bare at du skulle få en oppdatering.

Tusen takk for det! Jeg tenker mye på ham og håper at det går bra fremover.

Han har rene urinprøver fremdeles, og nå skal de hjelpe ham å søke plass i rehabilitering. Han vil til et annet sted enn Bergen for å være sikker på at han klarer seg.

Han kommer over på avdeling D om noen dager, og jeg merker at det gjør ham nervøs. Det beste hadde sikkert vært om han ble der han er nå til han skal i rehab.

Hallo! Steinar er på rømmen! Har helt sikkert ruset seg også! Jeg er så fortvilet! Tenk om han begynner med heroin igjen, nå når han ikke har rørt noe på så lenge! Kan du prøve å få ham til å melde seg hvis du ser ham?

Selvfølgelig! Jeg skal se etter ham.

Hallo! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette. Han oppsøkte meg i går kveld og ville låne noen penger. Sa at han hadde folk etter seg og at han ikke ville tilbake i fengsel.

Jeg har aldri sett ham slik før, og jeg forsto at han var veldig ruset. Han ville ikke ha mat, men han fant en bag og begynte å se gjennom klær for å finne noe som ikke var for trangt til ham.

Jeg snek meg på badet og ringte politi, for jeg tenkte at det var det beste jeg kunne gjøre for ham. De spurte om jeg følte meg truet, og jeg sa selvfølgelig nei. Da sa de at de skulle sende en bil om en liten stund, og at det var fint om jeg klarte å hefte ham til de kom, for de hadde ingen ledig bil akkurat nå.

Han må ha skjønt hva jeg gjorde, for akkurat da jeg kom ut fra badet, ropte han noe stygt til meg og løp ut med bagen på skulderen. Så hørte jeg at det smalt i en bildør, og jeg så ut vinduet idet han raste nedover veien i min bil. Politiet fant bilen min, knust og forlatt nesten en halvtime senere, men de så ikke noe til ham. Jeg hadde en fæl følelse av at jeg hadde mistet ham for han alltid.

For en time siden fikk jeg vite at de har funnet ham i sjøen . . .