Må jo få det i meg

Hei Mor! Går det bra?

Klart det! Det går alltid bra med meg! Hva har skjedd med foten din?

Vet ikke. Den var sånn da jeg våknet etter en overdose . . . De sa jeg hadde sovet i 13 timer, men det var jo fordi jeg ikke hadde sovet en hel uke i forveien . . .

Gjør det vondt?

Nei, jeg har ingen følelse i den . . . men jeg fant denne krykken, så det går bra så lenge jeg ikke mister balansen . . . men nå har jeg litt dårlig tid, for jeg må ha meg en friskmelding . . . Du kan jo være med bort på trappen der hvis du gidder . . .

Du har jo sett sånt før . . .

Mor følger Jonas og to kompiser bort til trappen . . .

Har du tenkt å mekke alt det der?  Du kommer til å gå i overdose!

Neida! Det her er en fin coctail: seks syvendedels gram med dop og et halvgram med god speed. . .Bare vent, så skal du se når jeg får i meg dette!

Kan du, Arne, stase? Det er bare å holde skjorten stram, slik. . .

Nei! Au! Du kliper jo! Se her, nå strammer jeg, og så holder du der . . . ok?

Sånn ja, det var bedre.

Kan du lyse meg også?

Ikke der! Ser du ikke? 

Det er jo her jeg skal stikke . . . Har du sett så fine årer? Der! Blodsvar . . . nå kan du slippe . . .Jeg tar det sakte . . .

Giften sprøytes sakte inn, og hodet til Jonas siger fremover mens øynene lukker seg . . . sprøyten er nesten halvfull av mørkerød væske da hånden siger ned, og kanylen er ute av armen.

Hei! Har du tenkt å duppe nå? Jeg ringer ambulanse hvis du ikke klarer å holde deg våken . . .

Faen! Jeg må få i meg resten. Arne! Hvor er du?

Jeg sitter jo her ved siden av deg. Du ser jo ut som du har fått nok!

Stas meg, fort! Og så lyser du slik som i sted!

Du sovner jo!

Gjør jeg vel ikke! Bare stas, du, og pass på hvor du lyser . . .

Nålen finner åren . . .og glir ut igjen fordi han er altfor stein til å konsentrere seg . . .

Kom igjen, Jonas! Du har fått nok nå. . . Vær så snill. . .

Bare vent ett sekund!

Staser du? Og pass på hvor du lyser!

Mor, kan du bare holde det ene øyelokket mitt oppe, slik at jeg ser hvor jeg stikker?

Men Mor er opptatt med å snakke med AMK om en gutt som har fått et epilepsi-lignende anfall, så hun hører ikke etter . . .

Ambulansen henter pasienten og kjører til legevakten mens Jonas fortsetter å lete etter blodsvar hver gang han er våken nok til å huske på det . . .

Det er kaldt, og Arne går hjemover uten å få kompisen med seg. . .

Ambulansen dukker opp igjen, uten at vi har tilkalt den . . . En dame kommer ut og forklarer at hun har mistet et ID-kort . . .

Jeg skal finne det, sier Mor og henter kortet.

Ambulansedamen takker og hopper inn i ambulansen.

Det gjør Jonas også . . .

Med en "Metadon-sprøyte", full av blod, i den ene hånden setter han seg godt til rette på gulvet i ambulansen, med bena hengende ut gjennom døråpningen.

Nei! Dette går ikke an! Du må forlate bilen med én gang! Sjåføren er vennlig, men meget bestemt, og han tar ikke øynene fra sprøyten. .  .

Jeg skal jo bare sitte her et øyeblikk så jeg får i meg dette her . . . Her er varmt og godt lys, så dette ordner jeg fort . . . så kan dere bare kjøre etterpå . . .

Mor forsøker å megle: Legg fra deg sprøyten og bli med ambulansen ned på legevakten. Der kan du få varmen i deg igjen . . .

Ikke forstyrr meg . . .

Med sprøyten i hånden smådupper han uten å gi opp forsøkene på å skyte resten . . .

Nei, dette går ikke! Legg fra deg den sprøyten . . . så kan du være med oss hvis du vil . . .

Vil du ta vare på den da?

Han retter frem sprøyten, og ambulansemannen lener seg bakover, bort fra den skumle kanylen.

Du må ta av kanylen i hvert fall! Se her! Legg kanylen oppi denne boksen!

Får jeg ny kanyle på legevakten?

Ambulansemannens ansikt røper ikke hva han tenker, og han lover ingen ting, bare retter den gule plastboksen mot ungutten med sprøyten.

Du forstår vel at jeg ike kan kaste dette?! Vet du hvor mye det er verd i penger?

Kanylen løsnes og slippes ned i boksen, og Jonas setter seg i setet ved siden av båren.

Kan du skynde deg å kjøre så ikke alt sammen blir ødelagt?!

Mor! Du må bli med!

Oki. Få på deg beltet, så vi kan kjøre!

Ambulansen legger kursen mot legevakten og mor lurer på hva ambulansefolkene er laget av . . . . De holder hodet kaldt og opptrer med hensyn og respekt for pasienten uten å vente noe som helst tilbake . . .

♥ ♥ ♥